Bok og bibliotek
24.09.2025
BOKA 2.0 Dette er tredje artikkel i en serie der vi går boka som fysisk objekt etter i sømmene. Den firkantede boka med sider til å bla i er en 2000 år gammel teknologi. Hvorfor bruker vi den ennå? Er det forbedringer på gang? Hva har vi i vente?
April 2007 markerte slutten av en æra. Det siste fysiske opplaget av Store norske leksikon ble utgitt. Mange vokste opp med slike bøker som en del av allmenndannelsen. I bokhyller hos besteforeldre eller under stuebordet på hytta har de vært en stabil kilde til kunnskap.
Den ble for treg, og dagens verden finner samme innhold på nett. Fleksibelt og raskt. En verden der stadig flere lever med nett og skjerm døgnet rundt. En æra der digital tekst fordriver det trege papiret. Eller?
- Digital natives finnes ikke, sier Marte Pupe Støyva, spesialbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Stavanger. - Man tror gjerne at den nye generasjonen skal være veldig flinke til å lese på skjerm, men det er en myte. Det er ikke slik at de som bruker skjerm mye, blir gode til å lese på skjerm.
Tvert imot, mener hun.
- De som er gode til å lese på papir, er de som er gode til å lese på skjerm. Det handler om de fysiske inntrykkene ved papir, berøringssansen, at du kan ta på teksten og får et fysisk inntrykk av lengde. Papirboka er der på en annen måte, sier Støyva.
Tempo og holdning
Forskere mener at kunnskap tilegnes best på papir, at vi husker bedre når vi leser i noe fysisk. Papirlesing føles saktere og samtidig mer konsentrert. Er det også en myte?
- Det er ikke bare en subjektiv opplevelse, vi ser at det faktisk stemmer, sier Støyva. Hun har også mastergrad i lesevitenskap og jobber med en ph.d. i utdanningsvitenskap. - Lesing er allerede en veldig effektiv kilde til læring. Hvis du tenker over hvor lett det er å få innsikt i andres argumenter ... ?- Hva vet man om forskjeller i lesetempo?
- Det vi vet og har målt, er at man ofte har en tendens til å lese fortere på skjerm enn på papir. Vi skummer mer, og derfor går vi ikke dypere i teksten. Det fører til dårligere leseforståelse. Det skjer når teksten er akkurat den samme, og selv når andre faktorer som multitasking fjernes.
- Hvorfor er det slik?
- Det er sammensatt. Tekstlengde spiller inn, for vi ser at kortere tekster på skjerm går ganske greit, mens lange tekster blir mer problematiske. Når man er nødt til å klikke eller scrolle videre, er det et eller annet som skjer.
Én mulig forklaring er leserens egen forventning.
- Man tror ofte det skal være enklere å lese på skjerm. Uavhengig av teksten har man en forhåndsholdning. Det ka
Gå til medietDen ble for treg, og dagens verden finner samme innhold på nett. Fleksibelt og raskt. En verden der stadig flere lever med nett og skjerm døgnet rundt. En æra der digital tekst fordriver det trege papiret. Eller?
- Digital natives finnes ikke, sier Marte Pupe Støyva, spesialbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Stavanger. - Man tror gjerne at den nye generasjonen skal være veldig flinke til å lese på skjerm, men det er en myte. Det er ikke slik at de som bruker skjerm mye, blir gode til å lese på skjerm.
Tvert imot, mener hun.
- De som er gode til å lese på papir, er de som er gode til å lese på skjerm. Det handler om de fysiske inntrykkene ved papir, berøringssansen, at du kan ta på teksten og får et fysisk inntrykk av lengde. Papirboka er der på en annen måte, sier Støyva.
Tempo og holdning
Forskere mener at kunnskap tilegnes best på papir, at vi husker bedre når vi leser i noe fysisk. Papirlesing føles saktere og samtidig mer konsentrert. Er det også en myte?
- Det er ikke bare en subjektiv opplevelse, vi ser at det faktisk stemmer, sier Støyva. Hun har også mastergrad i lesevitenskap og jobber med en ph.d. i utdanningsvitenskap. - Lesing er allerede en veldig effektiv kilde til læring. Hvis du tenker over hvor lett det er å få innsikt i andres argumenter ... ?- Hva vet man om forskjeller i lesetempo?
- Det vi vet og har målt, er at man ofte har en tendens til å lese fortere på skjerm enn på papir. Vi skummer mer, og derfor går vi ikke dypere i teksten. Det fører til dårligere leseforståelse. Det skjer når teksten er akkurat den samme, og selv når andre faktorer som multitasking fjernes.
- Hvorfor er det slik?
- Det er sammensatt. Tekstlengde spiller inn, for vi ser at kortere tekster på skjerm går ganske greit, mens lange tekster blir mer problematiske. Når man er nødt til å klikke eller scrolle videre, er det et eller annet som skjer.
Én mulig forklaring er leserens egen forventning.
- Man tror ofte det skal være enklere å lese på skjerm. Uavhengig av teksten har man en forhåndsholdning. Det ka
