Tidsskrift for norsk psykologforening
01.09.2025
Skard tar oppgaven med å beskrive mine motiv og meninger, for deretter å fremme motargument. Jeg kjenner meg ikke igjen i hans fremstilling av mine motiv og meninger.
)"*#'(+ Lind er sittende visepresident i Psykologforeningen og kandidat til vervet som president.
Da jeg stilte som visepresidentkandidat i 2022, var jeg bekymret for psykologers rammevilkår i det offentlige helsevesenet. Jeg hadde da vært konserntillitsvalgt i landets største regionale helseforetak i fem år, og sett på nært hold hvordan tjenestene ble mer og mer presset. Da, som nå, fortalte mange psykologer at de ikke kunne gi mange og hyppige nok timer for å kunne gi god og faglig kvalitetssikret behandling. De fortalte at muligheten for å reise ut til skoler og barnehager var borte, og at inklusjon av pårørende i behandling var noe mange unntaksvis hadde tid til. Stadig nye og fornuftige faglige krav, men ikke tid til å gjennomføre. Dette gir for mange en moralsk slitasje og en opplevelse av å ikke strekke til i en ellers meningsfull og svært viktig jobb. Og selv om det har skjedd store ting i verden siden den gang (en verdensomspennende pandemi, krig i Europa), er ikke våre utfordringer i helsetjenestene blitt vesentlig endret, om noe har situasjonen tilspisset seg ytterligere. Finansieringen av sykehusene er noe endret i positiv retning, men de midlene som burde gått til psykisk helsevern, spises opp av store investeringer i bygg og IKT. Helseministeren har satt inn tiltak for å korte ned ventetider, men dette har ikke løst kapasitetsproblemer, pressede arbeidsvilkår eller trange betingelser for å drive godt fag i psykisk helsevern.
Jeg vil noe annet
Turnoveren er høy for faggruppen vår, også sammenlignet med andre faggrupper i helsetjenestene, som sykepleierne. Det vil si at mange psykologer slutter i jobbene sine, noe som truer fagmiljøene og mulighetene for fagutvikling og tjenesteutvikling. Flere enn i 2019 forteller at de må avslutte pasienter før de er ferdigbehandlet. Vi kan ikke være fornøyde med dette bildet. Vi har ikke kommet så langt som vi kunne siden 2019. Etter mange år i denne ledelsen opplever jeg at Skard selv, som styreleder, myndighetskontakt, kontakt for lokalavdelingene, kontakt for sektorutvalgene og øverst ansvarlig for kommunikasjon og ansikt utad, er en sentral faktor i dette - og garantist for mer av det samme. Jeg vil noe annet.
Å slå ring rundt tjenestene
Jeg går til valg for e
Gå til medietDa jeg stilte som visepresidentkandidat i 2022, var jeg bekymret for psykologers rammevilkår i det offentlige helsevesenet. Jeg hadde da vært konserntillitsvalgt i landets største regionale helseforetak i fem år, og sett på nært hold hvordan tjenestene ble mer og mer presset. Da, som nå, fortalte mange psykologer at de ikke kunne gi mange og hyppige nok timer for å kunne gi god og faglig kvalitetssikret behandling. De fortalte at muligheten for å reise ut til skoler og barnehager var borte, og at inklusjon av pårørende i behandling var noe mange unntaksvis hadde tid til. Stadig nye og fornuftige faglige krav, men ikke tid til å gjennomføre. Dette gir for mange en moralsk slitasje og en opplevelse av å ikke strekke til i en ellers meningsfull og svært viktig jobb. Og selv om det har skjedd store ting i verden siden den gang (en verdensomspennende pandemi, krig i Europa), er ikke våre utfordringer i helsetjenestene blitt vesentlig endret, om noe har situasjonen tilspisset seg ytterligere. Finansieringen av sykehusene er noe endret i positiv retning, men de midlene som burde gått til psykisk helsevern, spises opp av store investeringer i bygg og IKT. Helseministeren har satt inn tiltak for å korte ned ventetider, men dette har ikke løst kapasitetsproblemer, pressede arbeidsvilkår eller trange betingelser for å drive godt fag i psykisk helsevern.
Jeg vil noe annet
Turnoveren er høy for faggruppen vår, også sammenlignet med andre faggrupper i helsetjenestene, som sykepleierne. Det vil si at mange psykologer slutter i jobbene sine, noe som truer fagmiljøene og mulighetene for fagutvikling og tjenesteutvikling. Flere enn i 2019 forteller at de må avslutte pasienter før de er ferdigbehandlet. Vi kan ikke være fornøyde med dette bildet. Vi har ikke kommet så langt som vi kunne siden 2019. Etter mange år i denne ledelsen opplever jeg at Skard selv, som styreleder, myndighetskontakt, kontakt for lokalavdelingene, kontakt for sektorutvalgene og øverst ansvarlig for kommunikasjon og ansikt utad, er en sentral faktor i dette - og garantist for mer av det samme. Jeg vil noe annet.
Å slå ring rundt tjenestene
Jeg går til valg for e
