AddToAny

Skikkethetsvurdering av bioingeniørstudenter - et felles ansvar

Hva betyr det egentlig å være skikket for yrket som bioingeniør? Hvordan sørger vi for at alle nye bioingeniører faktisk er skikket, og hva skal praksisveilederne bidra med?
Bioingeniørutdanningen er en av 38 ulike grunnutdanninger som er underlagt skikkethetsvurdering, beskrevet i kapittel sju i forskrift til universitetsog høyskoleloven (1). I tillegg til disse kommer en rekke videreutdanninger og masterutdanninger som fører til spesialisering innenfor sitt fagområde. Alle disse utdanningene har til felles at studentene kommer i kontakt med sårbare grupper som for eksempel pasienter og barn i løpet av studiet og senere yrkesutøvelse. Det gjelder for eksempel ulike helsefag- og lærerutdanninger. For å ivareta sikkerheten til de sårbare gruppene, stilles det krav til at studentene er skikket til yrket. De må ha de nødvendige faglige og personlige forutsetningene som kreves for å ta hånd om sårbare personer (2).
I denne artikkelen ønsker vi å bidra til forståelsen hos bioingeniører og praksisveiledere for hva skikkethetsvurdering faktisk handler om, hvorfor vi driver med det, og litt om hvordan man kan drive med det. Vi vil ufarliggjøre skikkethetsvurdering og bidra til at praksisveiledere er bedre rustet i møte med studentene. Til slutt vil vi presentere noen eksempler på karakteristika som går igjen hos studenter der det er meldt tvil om skikkethet.

Løpende skikkethetsvurdering
Utdanningen skal gjennom hele studieløpet gjøre løpende skikkethetsvurdering for å avgjøre om en student kan utgjøre en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de sårbare gruppene de vil møte i praksis eller under framtidig yrkesutøvelse. Dette er en helhetsvurdering som skal gjøres parallelt med den faglige vurderingen av studenten. Skikkethetsvurdering kommer altså i tillegg til, og uavhengig av, studentens resultater på eksamener og om praksis er bestått eller ikke.
Alle som møter studenten i løpet av utdanningen, for eksempel lærere, medstudenter og praksisveiledere, tar del i denne vurderingen. Bidraget fra praksisfeltet er helt avgjørende, for det er ute i praksis studentene får vise frem hvordan de vil fungere i yrket. Og det er studentenes fremtidige kolleger som vet best hva som kreves for å fungere godt. Vi ser at de som jobber i praksisfeltet gjerne beskriver at de får en magefølelse på en student - og når de blir bedt om å forklare nærmere, så viser det seg at denne følelsen egentlig er et kvalifisert skjønn, basert på mange års erfaring
Gå til mediet

Flere saker fra Bioingeniøren

Et ikke-vitenskapelig, men erfaringsbasert blikk på hvordan vi ivaretar grunnleggende opplæring av nyansatte og studenter i praksis ved sykehuslaboratorier og blodbanker.
Bioingeniøren 07.11.2025
Forfattere: Else-Berit Stenseth1, Linda Syversen2, Heidi Andersen3, Line Wergeland4, Beathe Kiland Granerud2 og Elisabeth Ersvær 1 1. Institutt for bioteknologi, Universitetet i Innlandet (INN) 2. Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, Høgskolen i Østfold (HiØ) 3. NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, Bioingeniørfaglig institutt (BFI) 4.
Bioingeniøren 07.11.2025
Nordmannen som trolig er kurert for hiv skapte medieoverskrifter tidligere i år. Flere forskningsteam på OUS har samarbeidet om «Oslopasient»-prosjektet - og Mari Kaarbø ledet ett av dem.
Bioingeniøren 07.11.2025
På sykehuset var bioingeniørene hennes allierte - nå vil hun bli en selv. I mellomtiden snakker Nawisa Falahzadeh på inn- og utpust om likestilling, forskjells-Norge og et nytt helsehus i Hamar.
Bioingeniøren 07.11.2025
? I Bioingeniørens utgave 4 i år 2000 satte Helge Myrmel søkelyset på hepatitt C-virus.
Bioingeniøren 07.11.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt