Fagpressenytt

Det er i det siste skrevet en rekke artikler om utfordrende adferd i skolen og lærernes arbeidsmiljø. Det er bra. Tallene viser tydelig at altfor mange lærere må håndtere situasjoner som hindrer dem i primæroppgaven sin som lærere, og som i verste fall gjør dem utrygge og redde.
I et innlegg på Utdanningsnytt 15. mai peker Kjersti Kjerschow Lohne og Einar Aasen Tryti på muligheten for at økt og tidlig skjermbruk kan ha gjort at dagens barn har mindre trening i å håndtere frustrasjon og følelser, noe som kan gi et umodent uttrykk når de blir frustrerte eller opplever sterke følelser. Videre fremhever Marlene Bruun Lauridsen, Torhild Staver Lagerqvist og Kaja Næss Johannesen 6. juni hvordan samfunnets økte press, stimuli og forventninger kan føre til at de voksne rundt barna er mer stressede og dermed mindre tilgjengelig for kontakt og regulerende samspill.
I denne kronikken ønsker vi å binde de ulike perspektivene sammen til en helhet og løfte frem barnets hverdag i debatten. Samtidig ønsker vi å peke på mulige løsninger. For hva skjer dersom man starter med å endre skolehverdagen slik at den er mer i tråd med barnas, og de voksnes, biologi?

All adferd gir mening
Som psykologer er vi vant til å tenke at adferd også er et språk. I mangel på språk for det de opplever, uttrykker barn seg gjennom handlinger i stedet for ord. Adferden som formidles i dette tilfellet er sinne, aggresjon og utagering. Slik adferd er nesten alltid uttrykk for en uro i bar