Tidsskrift for norsk psykologforening
01.07.2024
I skrivende stund har vi nylig lagt bak oss en streik i statlig sektor. En streik som vi ble presset ut i av arbeidsgiver. I forhandlingene krevde vi å beholde den avtalen vi har hatt i staten i mange år, en avtale som leer til rette for lokale forhandlinger for våre medlemmer.
Lokale forhandlinger lønner seg for akademikere, og gir også mulighet til å tilpasse lønnstille etter lokale behov. I motsetning til dette, gir sentrale tille ingen slike muligheter og tar ikke hensyn til lokale forhold, behov eller ulikheter som kan ha oppstått på arbeidsstedene. Det er de lokale partene som best er i stand til å vurdere hvordan lønnsmidlene bør fordeles, ut fra deres kjennskap til de lokale forholdene. Staten ville i årets forhandlinger presse oss over på en avtale som er tilpasset LOs behov, med risiko for stor grad av sentral lønnsdannelse i lønnsoppgjørene fremover. En slik avtale vil gi en dårligere utvikling på lønnsslippen for våre medlemmer og mest sannsynlig føre til at det blir vanskeligere å rekruttere og beholde psykologer og andre akademikere, i staten.
Akademikerne har hatt en egen avtale i staten siden 2016. Erfaringene fra perioden 2000 til 2015, før den nåværende avtalen trådte i kraft, viser at akademikergruppene i
Gå til medietAkademikerne har hatt en egen avtale i staten siden 2016. Erfaringene fra perioden 2000 til 2015, før den nåværende avtalen trådte i kraft, viser at akademikergruppene i