Fri tanke
06.06.2024
Han var den digitale vennen til «Ibelin» gjennom åtte år. Da Mats «Ibelin» Steen døde, var det som om omverdenen ikke forsto Kai Simon Fredriksens (46) sorg. For er digitale vennskap ekte?
Kai Simon Fredriksen (46) satt foran skjermene på det mørke kontoret sitt på Haugerud i Oslo, da meldingen dukket opp: «The journey has come to an end».
Et annet sted i byen var en familie i dyp sorg. De kom rett fra sykehuset der de hadde tatt farvel med en sønn og en bror. Mats Steen ble bare 25 år gammel. Helt siden han som fireåring hadde fått diagnosen Duchenne muskeldystrofi, hadde familien ventet og fryktet denne dagen. Før Mats døde, hadde han lagt igjen passordet til bloggen sin. Det var faren hans, Robert Steen, som skrev et innlegg om at livet til sønnen var ved veis ende. «Det var en reise med et stort hjerte i en svak og liten kropp.»
For vennene til Mats «Ibelin» Steen kom dødsfallet som lyn fra klar himmel.
- Det var et sjokk, sier Kai Simon Fredriksen. - Mats, eller «Ibelin» som han het for meg, er den første jeg kjenner via nettspilling som har gått bort.
- Var det som om en venn døde?
- Det var en venn som døde. En nær venn døde. Kai Simon og vennene i Starlight hadde mistet en kamerat de hadde hatt daglig kontakt med i flere år. Men ute i samfunnet var det som om sorgen ikke ble anerkjent.
- Det er en manglende forståelse for hva det betyr å miste en venn fra den digitale verden. Det er som om det ikke finnes et språk for denne sorgen. Da jeg fortalte i mitt normale nettverk at en kompis av meg var gått bort, var svaret: Å, så trist. Hvor kjenner du ham fra?
Jeg opplevde at samtalen endret seg med en gang jeg fortalte at det var en jeg spilte med på nettet. Det var som om folk ikke forsto at det var et ekte savn og en reell sorg.
BRUTTE LENKER
I 17 år har Kai Simon Fredriksen (46) vært den høyreiste, bredskuldrede lederen i World of Warcraft-gruppen Starlight. Et guild, en klan, et laug. En vennegjeng med rundt ti aktive medlemmer som møtes som avatarer i en vakker, magisk og noen ganger farlig digital verden kalt Azeroth. Til sammen har han tilbragt trettifem tusen timer i rollen som lauglederen Nomine. Hver dag gjennom åtte år møtte han Mats «Ibelin» Steen i det digitale spillet. Mats Steen ble kjent for hele landet da NRK for fem år siden fortalte historien om hans liv og død. Nå blir hele verden kjent med gameren Mats gjennom den prisbelønte dokumentarfilmen Ibelin, når strømmegiganten Netflix lanserer filmen til høsten.
Livsreisen til Mats Steen hadde vært preget av diagnosen han fikk da han var fire år gammel. Muskelsykdommen Duchenne gjorde ham gradvis svakere. De visste alle at han kom til å dø ung. De siste årene han levde, etter at han gikk ut fra videregående skole med toppkarakterer, hadde livet hans stort sett handlet om gaming. Sett utenfra så det ensomt ut.
Den siste tiden før han døde, skrev han bloggen «Musings of life», om livet som ung og handikappet: «Min store flukt er gaming. Jeg starter opp datamaskinen og så forlater jeg denne verden. I Azeroth spiller ikke handikappet mitt noen rolle. Lenkene er brutt og jeg kan være hvem jeg vil. Der inne føler jeg meg normal.»
Da foreldrene Robert og Trude og lillesøster Mia satte seg ved PC-skjermen og tastet de elleve tegnene i passordet, ante de ikke om de kom til å få svar. Enda mindre forventet de det som skjedde. Det åpnet seg en hel verden for dem. Ibelins verden.
Fra byer og bygder, kriker og kroker kloden rundt kom det kondolanser, sørgemeldinger og brev fra folk som
Gå til medietEt annet sted i byen var en familie i dyp sorg. De kom rett fra sykehuset der de hadde tatt farvel med en sønn og en bror. Mats Steen ble bare 25 år gammel. Helt siden han som fireåring hadde fått diagnosen Duchenne muskeldystrofi, hadde familien ventet og fryktet denne dagen. Før Mats døde, hadde han lagt igjen passordet til bloggen sin. Det var faren hans, Robert Steen, som skrev et innlegg om at livet til sønnen var ved veis ende. «Det var en reise med et stort hjerte i en svak og liten kropp.»
For vennene til Mats «Ibelin» Steen kom dødsfallet som lyn fra klar himmel.
- Det var et sjokk, sier Kai Simon Fredriksen. - Mats, eller «Ibelin» som han het for meg, er den første jeg kjenner via nettspilling som har gått bort.
- Var det som om en venn døde?
- Det var en venn som døde. En nær venn døde. Kai Simon og vennene i Starlight hadde mistet en kamerat de hadde hatt daglig kontakt med i flere år. Men ute i samfunnet var det som om sorgen ikke ble anerkjent.
- Det er en manglende forståelse for hva det betyr å miste en venn fra den digitale verden. Det er som om det ikke finnes et språk for denne sorgen. Da jeg fortalte i mitt normale nettverk at en kompis av meg var gått bort, var svaret: Å, så trist. Hvor kjenner du ham fra?
Jeg opplevde at samtalen endret seg med en gang jeg fortalte at det var en jeg spilte med på nettet. Det var som om folk ikke forsto at det var et ekte savn og en reell sorg.
BRUTTE LENKER
I 17 år har Kai Simon Fredriksen (46) vært den høyreiste, bredskuldrede lederen i World of Warcraft-gruppen Starlight. Et guild, en klan, et laug. En vennegjeng med rundt ti aktive medlemmer som møtes som avatarer i en vakker, magisk og noen ganger farlig digital verden kalt Azeroth. Til sammen har han tilbragt trettifem tusen timer i rollen som lauglederen Nomine. Hver dag gjennom åtte år møtte han Mats «Ibelin» Steen i det digitale spillet. Mats Steen ble kjent for hele landet da NRK for fem år siden fortalte historien om hans liv og død. Nå blir hele verden kjent med gameren Mats gjennom den prisbelønte dokumentarfilmen Ibelin, når strømmegiganten Netflix lanserer filmen til høsten.
Livsreisen til Mats Steen hadde vært preget av diagnosen han fikk da han var fire år gammel. Muskelsykdommen Duchenne gjorde ham gradvis svakere. De visste alle at han kom til å dø ung. De siste årene han levde, etter at han gikk ut fra videregående skole med toppkarakterer, hadde livet hans stort sett handlet om gaming. Sett utenfra så det ensomt ut.
Den siste tiden før han døde, skrev han bloggen «Musings of life», om livet som ung og handikappet: «Min store flukt er gaming. Jeg starter opp datamaskinen og så forlater jeg denne verden. I Azeroth spiller ikke handikappet mitt noen rolle. Lenkene er brutt og jeg kan være hvem jeg vil. Der inne føler jeg meg normal.»
Da foreldrene Robert og Trude og lillesøster Mia satte seg ved PC-skjermen og tastet de elleve tegnene i passordet, ante de ikke om de kom til å få svar. Enda mindre forventet de det som skjedde. Det åpnet seg en hel verden for dem. Ibelins verden.
Fra byer og bygder, kriker og kroker kloden rundt kom det kondolanser, sørgemeldinger og brev fra folk som
