Fagpressenytt

TVEDESTRAND: Året er 1665. På Baaseland gård i det som den gang var Holt sogn, ble det etablert et jernverk. En masovn og et støperi ble anlagt på gården. Masovnen var en konstruksjon for utvinning av rent jern fra jernmalm. Der fyller man opp med malm og trekull lagvis fra oversiden, mens luft pumpes inn fra undersiden. Belgen som blåser luft inn i masovnen drives av et vannhjul, og det brennende trekullet skaper så stor varme at malmen smelter, og jernet kan tappes ut i bunnen av masovnen.
En kilometer fra gården, ved Storelva ble det bygget en hammersmie. Den benyttet vannhjul for å drive en såkalt stangjernhammer som omdannet råjernet til smibart jern. Dette ble deretter skipet ut fra havna i Tvedestrand.

VANNKRAFTBEHOV
Drøyt 70 år senere konkluderte Ulrich Schnell, som nå var blitt eneeier av jernverket, at det ikke var stor nok vannføring ved elva ved Baaseland gård. Dermed ble både støperi og masovn etablert ved Storelva. Det skjedde i 1738, og da ble også navnet endret til Næs jernverk, etter navnet på stedet der bedriften nå lå.
- Behovet for å blåse luft inn i masovnen er så enormt mye større enn det man klarer manuelt, eller med hestekraft, og da måtte du ha vannkraft og stabil vanntilførsel, forteller daglig leder på Næs jernverksmuseum, Knut B. Aall.
Han er daglig leder for Næs Jernverksmuseum, og tipp-tipp-oldebarn til Jacob og Louise Aall som kjøpte jernverket i 1799. I tillegg til å dri