Fagpressenytt

En av de vanskeligste minnetalene jeg har holdt, holdt jeg for en ung mann som hadde avsluttet sitt eget liv. Omstendighetene var tragiske, og familien hadde mange spørsmål og en dyp sorg. Det som gjorde denne seremonien spesielt vanskelig var at de etterlatte ikke ville at vi skulle si noe som helst om avdødes valg i seremonien. Problemet var at forholdene rundt dødsfallet allerede var viden kjent. Dette endte opp med en seremoni som fortalte en ufullstendig historie hvor det helt sentrale manglet: dødsfallet.
Taleskriving er en kunst. Å finne de riktige ordene i en slik sammenheng tar tid å lære. Når vi i Human-Etisk Forbund har opplæring med seremoniledere, bruker vi mye av tiden på taleskriving.
Ord kan ha stor betydning, og i en seremoni er det viktig å finne de riktige. Selv har jeg holdt et hundretalls taler, og jeg vet det bare er noen få av disse som har vært virkelig gode.
Så, hvorfor er det så vanskelig å finne de riktige ordene?

TYNGDE OG TRYKK
En fordel ved å være profesjonell taler er at man ofte taler først. Når jeg har sagt mitt i et bryllup vet jeg at det venter mange andre taler i gjestenes jakkelommer.
De fleste av oss kommer - før eller senere - i den situasjonen der det er forventet at vi tar ordet. Et førtiårslag, en konfirmasjon eller en gravferd. Situasjonen krever våre ord, men situasjonen gjør også noe med dem.
Først og fremst er ordene viktige fordi det ofte står mye på spill. Seremoni