Nettverk
06.12.2023
Heismontørene i Kone har hatt regler for digital medvirkning siden 1989. Utover språklige småendringer er avtalen stort sett lik som den gang.
Har arbeidstakersiden hendene tett nok på rattet når det kommer til innføring av nye digitale løsninger på arbeidsplassen?
Forskning tyder på at det ikke nødvendigvis er helt slik.
Men hos mange heismontørselskaper er historien annerledes. For eksempel i selskapet Kone, som fikk på plass en avtale om digital medvirkning allerede i 1989. Teknologiavtale het den.
Kone-klubbleder Bård Naverud er for ung til å ha vært med den gang, men rekapitulerer hendelsesforløpet. Heismontørene la merke til en økende teknologibruk. Digitale styringssystemer. Personsøkere. Etter hvert mobiltelefoner. De måtte kurse seg. Montørene så hva som kom.
- De så at for å være litt i front så måtte de ha en hånd på rattet med tanke på innføring av det som kommer av elektronisk data, sier Naverud.
Og slik gikk det til; opprettelsen av «teknologiavtale» av 6. oktober 1989. Skrevet på skrivemaskin.
Småjusteringer i 2019
«Alle bedriftens planer innenfor avtaleområdet skal forelegges klubben, de tillitsvalgte, ved datatillitsvalgt til orientering før bedriftens beslutninger settes i verk. Når det gjelder endringer av eksisterende og innføring av nye systemer og utstyr skal datatillitsvalgt tas med under saksbehandlingen så tidlig at de kan gi sitt syn på valg av utstyr og systemer», het det blant annet. Et annet vesentlig poeng i avtalen har vært at opplæring i systemene må gis.
Avtalen har holdt tidens tann så godt at den først ble revidert i 2019. Det har ikke skjedd store endringer, det meste av ordlyden er helt lik som i forrige årtusen.
- Det det dreier seg om, også i dag, er den elektroniske databehandlingen, hva som skjer med dataene. Vi har aldri vært motstandere av ny teknologi, men er motstandere av den teknologien vi ikke får lov til å være med å forstå, sier Na
Les opprinnelig artikkelForskning tyder på at det ikke nødvendigvis er helt slik.
Men hos mange heismontørselskaper er historien annerledes. For eksempel i selskapet Kone, som fikk på plass en avtale om digital medvirkning allerede i 1989. Teknologiavtale het den.
Kone-klubbleder Bård Naverud er for ung til å ha vært med den gang, men rekapitulerer hendelsesforløpet. Heismontørene la merke til en økende teknologibruk. Digitale styringssystemer. Personsøkere. Etter hvert mobiltelefoner. De måtte kurse seg. Montørene så hva som kom.
- De så at for å være litt i front så måtte de ha en hånd på rattet med tanke på innføring av det som kommer av elektronisk data, sier Naverud.
Og slik gikk det til; opprettelsen av «teknologiavtale» av 6. oktober 1989. Skrevet på skrivemaskin.
Småjusteringer i 2019
«Alle bedriftens planer innenfor avtaleområdet skal forelegges klubben, de tillitsvalgte, ved datatillitsvalgt til orientering før bedriftens beslutninger settes i verk. Når det gjelder endringer av eksisterende og innføring av nye systemer og utstyr skal datatillitsvalgt tas med under saksbehandlingen så tidlig at de kan gi sitt syn på valg av utstyr og systemer», het det blant annet. Et annet vesentlig poeng i avtalen har vært at opplæring i systemene må gis.
Avtalen har holdt tidens tann så godt at den først ble revidert i 2019. Det har ikke skjedd store endringer, det meste av ordlyden er helt lik som i forrige årtusen.
- Det det dreier seg om, også i dag, er den elektroniske databehandlingen, hva som skjer med dataene. Vi har aldri vært motstandere av ny teknologi, men er motstandere av den teknologien vi ikke får lov til å være med å forstå, sier Na
