Den tidligere bondelagskokken nøler ikke med å utrope råstoff fra norsk landbruk til det beste i verden.
- Vi må ta vare på den unike smaken og bygge verdier gjennom regional foredling. Da blir den lokale maten interessant forretningsmessig også, det skapes arbeidsplasser og kronene beholdes i regionen, sier Forselius.
- Se hvordan sveitsiske klokker eller vin fra Bourgogne er bygd opp som merkevarer. På samme måte må den norske maten gjøres attraktiv, da vil folk være villig til å betale det maten er verdt med norsk lønns- og kostnadsnivå, legger han til.
Rundt Røros beiter dyra på 7-800 meters høyde.
- Telen går langt ned, og graset tilfører kjøttet mer antioksidanter og smak. Ved å definere vekstområdet får vi en god historie om fjellam. På Vestlandet kan de fortelle en annen historie om saltsprengt kjøtt fra lam som har beitet i fjæra. Slik bygger vi merkevarer, sier hotelldirektøren.
Kvalitet og identitetVi må erkjenne at vi ikke skal produsere billig mat, mener Forselius.
- Vi skal verdsette kvalitet og identitet. De store produsentene må gjøre noe med strukturen i hele produksjonen og legge om til å bli kvalitetsprodusenter. Kvalitet koster, men de kan ikke ta industrielle snarveier og produsere ordinære produkter av topp råvarer, sier han.
- Du er kompromissløs når det gjelder kvalitet?
- Ja. Men kvalitet betyr ikke kun premium eller kun økologisk. Vi må finne balansen og snakke opp all mat, sier Mikael Forselius.
MatkulturprisNylig vant Forselius Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris, sammen med Ingulf Galåen på Galåvolden gård, som også er styreleder i Rørosmat.
Den anerkjente Matkulturpisen ble delt ut for 23. gang i år, og prisvinnerne blir også årets Lokalmatfyrtårn.
Svenskfødte Forselius hadde kokkepraksis fra steder som


































































































