Arbeidsmanden
05.10.2023
Med knust olivin fra gruvebedriften Sibelco på Sunnmøre, skal amerikanske selskaper ta CO2-fangst til nye høyder. Tillitsvalgt Lars Tore Bakkebø håper at produksjonen vil gjøre en forskjell for jordkloden.
Det sies at det skal gå deg godt i livet om du har en sånn med deg, sier Lars Tore Bakkebø lurt, og rekker frem en hånd med småstein.
Han er tillitsvalgt for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund ved gruveselskapet Sibelco på Åheim i Vanylven, og viser ivrig fram det han har i neven.
Steinene er mosegrønne, med krystall-lignende glans. De kan minne om diamanter, men bærer et annet navn: Olivin. Hvordan småsteinene har kommet tillitsvalgt Bakkebø i hende, er ikke det minste rart.
Det er nemlig her, i den lille vestlandsbygda Åheim, at man finner verdens største og reneste forekomst av mineralet, som kan brukes i alt fra formsand i støperier til fremstilling av ildfaste materialer.
Olivin har dessuten også en helt spesiell evne til å tiltrekke seg CO2. Egenskapen kan være starten på et eventyr for bedriften på Sunnmøre, som i sommer leverte så mye som 10 000 tonn med knust olivin til det amerikanske markedet.
Planen er å strø dette utover jorder og strender, og at den i løpet av få år vil ta opp like mye CO2 som sin egen vekt. Sagt med andre ord, vil 10.000 tonn olivin på sikt trekke til seg 10.000 tonn CO2.
Det er like mye CO2 som 1000 gjennomsnittsnordmenn produserer i løpet av et år.
Produksjonen har allerede blitt beskrevet som «et nytt norsk industrieventyr» av Arbeidsmandsforbundet.
Selvhjulpne med alt
Det har vært utvinning av olivin på Åheim siden 1948. Først var det det statseide selskapet Olivin som sto for driften, før den ble overtatt av North Cape Minerals, som senere ble til Sibelco Nordic.
Olivinen hentes ut av fjellet, og Sibelco er den største industriarbeidsplassen i Vanylven kommune.
Tillitsvalgt Bakkebø har jobbet i bedriften siden 1984. Tilfeldigheter gjorde til at det var nettopp her han skulle bli værende,
Les opprinnelig artikkelHan er tillitsvalgt for medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund ved gruveselskapet Sibelco på Åheim i Vanylven, og viser ivrig fram det han har i neven.
Steinene er mosegrønne, med krystall-lignende glans. De kan minne om diamanter, men bærer et annet navn: Olivin. Hvordan småsteinene har kommet tillitsvalgt Bakkebø i hende, er ikke det minste rart.
Det er nemlig her, i den lille vestlandsbygda Åheim, at man finner verdens største og reneste forekomst av mineralet, som kan brukes i alt fra formsand i støperier til fremstilling av ildfaste materialer.
Olivin har dessuten også en helt spesiell evne til å tiltrekke seg CO2. Egenskapen kan være starten på et eventyr for bedriften på Sunnmøre, som i sommer leverte så mye som 10 000 tonn med knust olivin til det amerikanske markedet.
Planen er å strø dette utover jorder og strender, og at den i løpet av få år vil ta opp like mye CO2 som sin egen vekt. Sagt med andre ord, vil 10.000 tonn olivin på sikt trekke til seg 10.000 tonn CO2.
Det er like mye CO2 som 1000 gjennomsnittsnordmenn produserer i løpet av et år.
Produksjonen har allerede blitt beskrevet som «et nytt norsk industrieventyr» av Arbeidsmandsforbundet.
Selvhjulpne med alt
Det har vært utvinning av olivin på Åheim siden 1948. Først var det det statseide selskapet Olivin som sto for driften, før den ble overtatt av North Cape Minerals, som senere ble til Sibelco Nordic.
Olivinen hentes ut av fjellet, og Sibelco er den største industriarbeidsplassen i Vanylven kommune.
Tillitsvalgt Bakkebø har jobbet i bedriften siden 1984. Tilfeldigheter gjorde til at det var nettopp her han skulle bli værende,


































































































