Vi applauderer alle grep som vil øke nasjonal kompetanse og kapasitet på området kunstig intelligens, og gratulerer regjeringen med initiativet.
Det er for tidlig å vite eksakt hva satsingen går ut på, det er det Forskningsrådet som vil spesifisere. Utgangspunktet for Forskningsrådet ligger imidlertid i avgrensningen og prioriteringen som ligger på regjeringens nettside. Den gir et behov for å løfte fire problemstillinger for regjeringen og Forskningsrådet.
1. Satsingen står i fare for å legge for lite vekt på deltakelse i teknologiutviklingen
Matematikk er etter sigende et område det er mulig å vite svært mye om, uten å være i stand til å bedrive det som faglig aktivitet. Det samme kan vi si om teknologi og især kunstig intelligens. Det er mulig å kunne mye svært mye om kunstig intelligens, uten å være i stand til å bidra i utviklingen av det.
To av satsingens tre områder er konsekvenser og bruk av teknologien. Hvis dette reflekterer vektleggingen av temaene, betyr det at hovedfokus på satsingen er at kunstig intelligens er noe som noe som skjer med oss, ikke noe vi kan være med å påvirke gjennom å ta del i utviklingen.
Men i Norge må vi også selv ha vesentlig kompetanse og kapasitet til å ta del i utviklingen av teknologien.
Morten Irgens og Christen Krogh
Vi mener selvsagt at det er viktig å forstå, fortolke, regulere og forholde seg til teknologi som et fenomen - og
