Sosialantropologen søkte Forskningsrådet fire ganger om såkalte Fripro-midler til banebrytende forskning, men uten å få tilslag.
Han er ikke imponert over søknadsbehandlingen, og reagerer blant annet på manglende begrunnelser for karakterene og avslagene.
- Jeg ville ikke gitt en så slett vurdering på for eksempel en bacheloroppgave. Det var ikke argumenter, det var bare påstander uten begrunnelse som ble slengt opp, sier han.
Se Forskningsrådets svar lenger ned i artikkelen.
Næss er ikke alene om å mangle tiltro kompetansen til de som sitter i Forskningsrådets ekspertpaneler.
I en studie har forskningsinstituttet Nifu spurt forskere fra Norge, Sverige og Nederland om hvordan de vurderer kompetansen til fagfellene i de nasjonale forskningsrådene som vurderer søknadene deres. Altså hvor kompetente ekspertene, som for eksempel Norges forskningsråd henter inn, er til å vurdere forskningsprosjektet de vil gjennomføre.
Forskerne redegjør for studien i et innlegg i Khrono i dag.
Slik er dommen over ekspertene
De spurte er kardiologer, fysikere og økonomer.
Kun 29 prosent svarte at ekspertene i de nasjonale forskningsrådene hadde «høy eller svært høy evne» til å vurdere kvaliteten på søknaden deres.
19 prosent mente ekspertene hadde «lav eller svært lav evne».
- For meg framsto det som at ingen med faglig kompetanse hadde vurdert det. Det framstod som en overveiende administrativ vurdering, sier Marius Warg Næss om sine søknader til Forskningsrådet.
Undersøkelsen viser at forskerne har langt større tiltro til fagfellene som vurderer deres artikkelutkast for tidsskrifter, enn


































































































