Parat
02.12.2016
Stadig oftere opplever Parat-advokatene at arbeidstakere motarbeides av egne ledere slik at de i verste fall blir sykmeldt eller slutter i jobben. Advokat i Parat, Annbjørg Nærdal, sier hun forstår arbeidstagere som ikke tar sjansen på å si fra om kritikkverdige forhold på jobben.
Nærdal er ikke overrasket over at mange norske arbeidstagere, av frykt for represalier, lar være å si fra hvis noe ikke er som det burde være på egen arbeidsplass. Hun slutter seg dermed til en av hovedkonklusjonene i den rapporten forskningsstiftelsen FAFO nylig la fram, med tittelen: «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016».
Dobling av represalier
Basert på tre undersøkelser; et bredt utvalg norske arbeidstagere, et stort antall medlemmer av syv fagforbund samt sykepleiere og leger ved Oslo universitetssykehus tegner forskerne følgende bilde:
• En av fire varslere møtes med represalier og andre negative reaksjoner - en fordobling fra 2010.
• De vanligste negative reaksjonene er å bli refset og irettesatt av leder, samt bli fratatt arbeidsoppgaver.
• Andelen som vil varsle om kritikkverdige forhold, ligger fast, mens andelen varslere som vil varsle på nytt, synker.
• Synker gjør også opplevelsen av at det nytter å varsle - og tiltroen til varslingsrutiner på egen arbeidsplass. • To av tre svarer at en leder var ansvarlig for det de varslet om.
Dårlig klima for varsling
Oppsummert: Klimaet for å ta opp kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser er blitt merkbart dårligere siden 2010. Og situasjonen er verre i offentlig sektor enn i private bedrifter. Verst står det til i politiet og blant leger, mens sykepleiere og lærere har det beste varslingsklimaet blant offentlig ansatte, viser FAFO-rapporten.
Mye av dette stemmer godt med hva Parat-advokaten erfarer i sitt daglige virke. - Påfallende ofte, og stadig oftere, blir ansatte som våger å bruke sin rett til å påpeke kritikkverdige forhold utsatt for gjengjeldelse. Det kan være alt fra små tegn på nedlatende kroppsspråk, som himling med øynene under et møte eller ikke å bli hilst på, til å fratas arbeidsoppgaver og bli skjøvet nedover på rangstigen, sier Nærdal.
Hun ser svært sjelden at noen blir sagt opp i slike saker.
- Ledere flest har skjønt at det ikke er tilrådelig å gå så langt, sier Nærdal. Det å bli motarbeidet på mer indirekte måter fører ifølge Nærdal gjerne til at den som sier fra føler seg maktesløs.
- Det er vanskelig å finne håndfaste bevis når en overordnet «hevner seg» på en brysom medarbeider. Mange blir sykmeldte av dette. Og ikke sjelden ser han eller hun ingen annen utvei enn å finne seg en ny jobb, sier advokaten.
Varsleren blir stående alene
Nærdal sier slike saker gjerne henger sammen med dårlig ledelse, noe som påvirker hele arbeidsmiljøet. Og jo dårligere ledelse, jo mindre takhøyde for kritikk.
- Samtidig øker risikoen for at den som tar opp problemene, skyves ut i kulda. Det blir en vond sirkel. Den er svært vanskelig å komme ut av, og fører til at arbeidstagere
Gå til medietDobling av represalier
Basert på tre undersøkelser; et bredt utvalg norske arbeidstagere, et stort antall medlemmer av syv fagforbund samt sykepleiere og leger ved Oslo universitetssykehus tegner forskerne følgende bilde:
• En av fire varslere møtes med represalier og andre negative reaksjoner - en fordobling fra 2010.
• De vanligste negative reaksjonene er å bli refset og irettesatt av leder, samt bli fratatt arbeidsoppgaver.
• Andelen som vil varsle om kritikkverdige forhold, ligger fast, mens andelen varslere som vil varsle på nytt, synker.
• Synker gjør også opplevelsen av at det nytter å varsle - og tiltroen til varslingsrutiner på egen arbeidsplass. • To av tre svarer at en leder var ansvarlig for det de varslet om.
Dårlig klima for varsling
Oppsummert: Klimaet for å ta opp kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser er blitt merkbart dårligere siden 2010. Og situasjonen er verre i offentlig sektor enn i private bedrifter. Verst står det til i politiet og blant leger, mens sykepleiere og lærere har det beste varslingsklimaet blant offentlig ansatte, viser FAFO-rapporten.
Mye av dette stemmer godt med hva Parat-advokaten erfarer i sitt daglige virke. - Påfallende ofte, og stadig oftere, blir ansatte som våger å bruke sin rett til å påpeke kritikkverdige forhold utsatt for gjengjeldelse. Det kan være alt fra små tegn på nedlatende kroppsspråk, som himling med øynene under et møte eller ikke å bli hilst på, til å fratas arbeidsoppgaver og bli skjøvet nedover på rangstigen, sier Nærdal.
Hun ser svært sjelden at noen blir sagt opp i slike saker.
- Ledere flest har skjønt at det ikke er tilrådelig å gå så langt, sier Nærdal. Det å bli motarbeidet på mer indirekte måter fører ifølge Nærdal gjerne til at den som sier fra føler seg maktesløs.
- Det er vanskelig å finne håndfaste bevis når en overordnet «hevner seg» på en brysom medarbeider. Mange blir sykmeldte av dette. Og ikke sjelden ser han eller hun ingen annen utvei enn å finne seg en ny jobb, sier advokaten.
Varsleren blir stående alene
Nærdal sier slike saker gjerne henger sammen med dårlig ledelse, noe som påvirker hele arbeidsmiljøet. Og jo dårligere ledelse, jo mindre takhøyde for kritikk.
- Samtidig øker risikoen for at den som tar opp problemene, skyves ut i kulda. Det blir en vond sirkel. Den er svært vanskelig å komme ut av, og fører til at arbeidstagere