Studenten fra Peru er én av vel 300 studenter som har betalt studieavgift og dermed fått adgang til høyere utdanning i Norge.
Det er nesten 80 prosent færre enn i fjor.
Foreldrene betaler
William Crock fra USA og Pedro Nava fra Mexico er i samme situasjon som Mariana Iturrizaga. De måtte få hjelp av foreldrene for å kunne betale studieavgiften.
De er kanskje ikke klar over det selv, men som internasjonale studenter har de vært hovedpersoner i en opphetet debatt om innføring av studieavgift siden i fjor høst.
Regjeringa sikret imidlertid flertall på Stortinget for at offentlig utdanning ikke skal være gratis for studenter som kommer fra land utenfor EU og EØS-området og Sveits.
Tok opp lån
Mariana Iturrizaga søkte i november på den toårig internasjonale masteren i «Development, Environment and Cultural Change» ved Universitetet i Oslo.
- Da visste jeg ikke at jeg måtte betale studieavgift, forteller hun.
Rundt desember og januar skjønte hun at det var en mulighet for at hun måtte betale for å studere i Norge.
- Universitetet fortalte meg at jeg måtte betale omtrent på samme tid som jeg fikk bekreftet at jeg var tatt opp på studiet. Det var først da jeg ble fortalt hvor mye jeg skulle betale og når betalingsfristen var.
Nå må hun punge ut med 180.000 kroner i året for å fullføre det toårige masterprogrammet ved Senter for utvikling og miljø.
- Jeg måtte på kort varsel ta opp lån i en bank i Peru, men heldigvis vil jeg snart være i stand til å betale det tilbake.
Bærekraftig og likestilt land
Iturrizaga er godt kjent med studieavgift. I Peru tok hun en bachelorgrad ved et privat universitet. Da måtte hun betale et
