Berto, som er ekspert på utmatting i konstruksjoner, bygget opp en forskergruppe i Norge. Han har publisert ekstremt mange vitenskapelige artikler. Hvert år siden 2017 har han vært den mest publiserende forskeren i Norge, målt i såkalte publiseringspoeng.
Men i fjor flyttet han hjem til Italia, og NTNU mistet stjerneforskeren sin.
- Min opprinnelige plan var aldri å bli i utlandet for alltid. Jeg elsker landet mitt, hvor jeg fortsatt har alle mine slektninger og venner, skriver han i en e-post til Khrono.
Se hvem som publiserte mest
Når forskere publiserer forskningen sin i anerkjente kanaler, gir det publiseringspoeng til institusjonen de jobber ved. En artikkel med én forfatter som blir publisert i et tidsskrift på nivå 1, gir ett publiseringspoeng. Publisering i de mer prestisjetunge nivå 2-tidsskriftene gir tre. Når det er flere forfattere, blir poengene fordelt.
Institusjonene blir belønnet økonomisk for publiseringspoeng. Tidligere i år varslet imidlertid regjeringen at dette belønningssystemet skal avskaffes (se faktaboks). Å publisere vitenskapelige artikler skal ikke lenger gi økonomisk uttelling til universiteter og høgskoler.
Hver faglige ansatt ved universiteter og høgskoler produserte i fjor i snitt 1,17 publiseringspoeng.
Men noen er milevis foran dette. Fra direktoratet Hk-dir har Khrono fått publiseringspoengene for årene 2019 til 2022 til alle forskere i Norge som har publisert noe i denne perioden. Her er de 300 som publiserte mest, målt i publiseringspoeng:
Over 100 artikler i året
Filippo Berto er i en særklasse. På fire år har han produsert svimlende 407 publiseringspoeng, altså i snitt mer enn 100 i året.
Ifølge databasen Cristin har han navnet sitt på 471 vitenskapelige artikler publisert fra 2019 til 2022. Altså i snitt over to artikler i uka.
Berto forsker på det som kalles utmatting eller materialtretthet. Med stor grad av presisjon kan man beregne levetiden til en konstruksjon, og når den trenger vedlikehold.
Hvordan er det mulig å publisere så mye?
Berto svarer at han i Norge har videreført arbeidet og samarbeidskonstellasjonene til toppforskeren Paolo Lazzarin. De to samarbeidet i over 12 år, men Lazzarin døde plutselig i 2014.
- Jeg har videreført hans arbeid og, etter beste evne, holdt liv i disse samarbeidene og startet min egen forskningsgruppe i Norge for å forsøke å utvikle arbeidet vi startet sammen, forteller Berto.
Jobber 10-12 timer om dagen
- Vi har alltid fokusert mer på forskning enn
