De siste ukene hadde vært tøffe. Som lærer i norskfaget setter man horribelt mange karakterer fordi noen har bestemt at det skal være tre norskkarakterer per elev - noe som i seg selv er galskap. Det var også flere som ønsket begrunnelse for karakterer, og det var noen formelle klager til statsforvalteren som måtte besvares.
Det er jo alle lærernes store frykt før sommeren at de første feriedagene må brukes til å svare på klagene. Enhver profesjonell vurdering læreren har gjort kan jo sendes til statsforvalteren. Hos statsforvalteren sitter det byråkrater som aldri har vært i klasserommet, men som likevel skal ta stilling til om vurderingskriteriene er fulgt. Og slik holder vi dem i arbeid.
Resultatet av dette er at lærere over det ganske land er ekstra snille med karakterene slik at de skal slippe å bruke ferien sin på klagebehandling. Og vips har vi fått en skole der det aldri er blitt gitt så gode karakterer som nå.
Unge mennesker kommer inn på studier der de egentlig ikke hører hjemme - og samfunnet fordummes. Nesten halvparten av lærerstudenter stryker i matteeksamen og halvparten av sykepleierstudenter greier ikke anatomiek
