Men på et vis finnes de likevel.
De brukes bare til noe annet.
Ta for eksempel Sykehuset Innlandets. Det gamle hovedbygget her huset opprinnelig Østlandske vanførehjem, som ble innviet i 1950 og hadde Skandinavias største poliomyelittavdeling.
Eller hva med, et radesykehus fra tidlig 1800-tall, som nå gjør nytte som en psykiatrisk avdeling av Sykehuset Telemark?
Det gamle utenfor Bergen var i sin tid et av de mest moderne sykehusene i Europa for behandling av «den hvite pesten» - tuberkulose - en sykdom som mot slutten av 1800-tallet var den viktigste dødsårsaken her i landet. I dag fungerer hospitalet som spesialsykehus for planlagt ortopedisk kirurgi.
Vernet helsehistorie
Alle de ovennevnte stedene er vernet av Riksantikvaren på grunn av sin plass i norsk helsehistorie, og de er langt fra de eneste.
Flere hundre bygg, uteområder og andre objekter fordelt på 42 eiendommer er innlemmet i. Denne planen var ferdig utarbeidet i 2012, og la grunnlaget for Riksantikvarens fredning med hjemmel i kulturminneloven.
I tillegg har Riksantikvarens database for kulturminner,, 236 oppføringer der «helse» eller «pleie» er registrert som opprinnelig funksjon. Dette inkluderer ikke statlig listeført eller forskriftsfredet objekter, men bygg og andre objekter som har kommunalt eller annen type vern.
Ingen stein i skoen
- Et vern setter visse begrensninger for hva som kan gjøres, men betyr ikke at noe blir urørlig og dermed ubrukelig.
Det sier Torstein Arisholm, som er fagansvarlig for kulturminnevern i. Han har ansvaret for at verneforpliktelsene til sektoren blir overholdt.
- Min jobb er ikke å være en stein i skoen, men heller en som sørger for at du får pusset og sålt om de skoene du har. Sko du har g�
