- Det er gode argumenter både for og imot åpne styremøter, men jeg ønsker ikke å ta stilling til dette nå. Saken har vært på dagsorden i Forskningsrådet tidligere. Det er naturlig at vi tar det opp i det nye styret og drøfter saken, sier Bovim som tiltrer som styreleder 1.juli.
Han viser til at Forskningsrådet ikke er underlagt Unniversitets- og høyskoleloven hvor det heter at styremøtene skal være mest mulig åpne.
Vil ikke flagge holdning
- Jeg ønsker ikke å flagge noen holdning her, men sette meg mer inn i problemstillingen, sier Bovim. Selv er han vant til åpne styremøter som også blir streamet via YouTube på Oslo universitetssykehus, og NTNUs styremøter var også åpne for tilhørere under hans rektortid.
- I tilspissede saker kan det være vanskelig å få til kompromisser så lenge styremøtene er åpne, mener Bovim som også ser argumentene med åpenhet og transparens i det offentlige.
Han var selv medlem i styret i Forskningsrådet i 2012-2018.
- Er det mulig å tenke seg at den krisen og oppryddingen som nå har skjedd i Forskningsrådet kunne vært unngått dersom styremøtene hadde vært åpne og flere kunne sett styret i kortene?
- Jeg kjenner ikke den saken godt nok, og har ingen formening om det, svarer Bovim.
Det står ingenting i Forskningsrådets vedtekter om styremøtene skal være lukket eller åpne, men det åpnes for at styret kan komme med forslag til endring av vedtektene, som så skal godkjennes av Kunnskapsdepartementet.
Ingen oppfordring fra departementet


































































































