Det ligger inne i forslaget til ny universitets- og høgskolelov, som regjeringen la frem 16. juni. Saken skal nå behandles i Stortinget.
I dag er det universitetene og høgskolene selv som bestemmer hvor de vil ha studiested, sist tematisert gjennom Nesna-saken. Dette vil regjeringen endre på, og foreslår at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd.
Reaksjonene var sterke.
- Borten Moe foreslår ofte at sektoren skal være autonom, bortsett fra når de er uenig med Senterpartiet, sa Abid Raja.
- Nå kan institusjonene bli tvunget til å drive studiesteder som ikke har forutsetninger for å tilby utdanning av høy kvalitet, sa leder av Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam.
Men uansett hvem som bestemmer hvor det skal være utdanningsinstitusjoner: Er det utdanningsinstitusjonene selv som skal vedta hvilke studietilbud de skal ha?
Nei, sier Jan Fridthjof Bernt.
- Her skyver myndighetene fra seg ansvaret for vanskelige valg, sier han.
Mindre enn ett amerikansk universitet
Bernt er professor emeritus ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB), og den første universitets- og høgskolelovens «far». I dag, 6. juli, fyller nestoren 80 år. Mer om alt dette senere.
Men først: Denne våren har det gått en debatt ved Universitetet i Bergen. Økonomien tillater ikke å gjenansette i alle stillinger der noen slutter ved Det humanistiske fakultetet, sa fakultetsledelsen, og foreslo blant annet å ikke ansette i to stillinger i teatervitenskap. Dette ville ført til at faget bare hadde en fast, vitenskapelig stilling igjen - i praksis en nedleggelse av faget, sa professor Keld Hyldig.
Det hele endte med at teatervitenskap fikk ansette i en av de to stillingene.
Men skal en slik beslutning gjøre på fakultetsnivå?
- UiB bør ikke alene avgjøre om de skal tilby teatervitenskap eller ikke, sier Bernt, og bruker den ferske saken som eksempel.
- Politikerne må si noe om hvilken utdanning vi skal, og om hvor vi skal ha den. Hvor mange steder skal vi for eksempel tilby lærerutdanning?
I dag får universitet og høgskoler betalt for blant annet hvor mange studenter som fullfører studiene sine til normert tid. Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger, har tidligere sagt til Khrono at man kanskje må kutte utdanningstilbud man ikke tjener penger på.
- Vi ser en ansvarsflukt hos politikerne, og en bedriftstenkning, sier Bernt.
- Det er ansvarsløst, både forskningspolitisk og utdanningspolitisk, å se universitet og høgskoler som bedrifter i et bedriftsøkonomisk konkurransemarked.
Han viser til at universitet og høgskoler i dag i økende grad er avhengig av å finansiere deler av virksomheten gjennom konkurranse om resultatbasert finansiering, både fordi deler av den statlige finansieringen er knyttet til tildelte studieplasser og avlagte eksamener, og gjennom eksternfinansiert forskning.
- Men her må man huske at hele universitets- og høgskolesektoren i Norge er mindre enn University of California. Da er det ganske problematisk at faglig-strategiske valg av betydning treffes ved de enke
