Debatten om stipendiatens situasjon handler om langt mer enn kritikkverdige forhold i det enkelte veilederforløp, at det skal være trygt å si ifra og at det er mangelfulle systemer for konfliktutsatte stipendiater. Det å utvikle profesjonelle veiledere og et godt og forsvarlig arbeidsmiljø som støtter opp om stipendiatene er et viktig institusjonelt ansvar - ut over den enkelte veileder/veilederteam og den enkelte stipendiat.
Det er et stort behov for å bygge veiledningskompetanse. Rollen og ansvaret er endret og det er satt ned en arbeidsgruppe som ser på det institusjonelle ansvaret i Norsk UH-sektor.
Vi ser en eksplosiv utvikling, men bruker vi fortsatt tradisjonelle modeller for veiledning? Antall doktorgradsstudenter i Norge har vokst kraftig de siste 30 årene. I 1991 ble det avlagt 417 doktorgrader og i 2020 var dette nesten firedoblet til 1 634 avlagte doktorgrader. Det er nå ca. 7 000 doktorgradsstudenter i Norge og hvert doktorgradsprosjekt er kostnadsberegnet til totalt ca. 4 mill. NOK, og stadig flere høyere utdanningsinstitusjoner har akkrediterte doktorgradsprogram.
Nasjonale tall viser at kun 15 % fullfører på normert tid. Etter 6 år har ca. 66 % fullført, mens ca. 20 % avbryter studiet før de er ferdige. Disse tallene er relativt stabile over tid. Det er mange indikasjoner på at stipendiater har en særlig utsatt posisjon i høyere utdanning, enten de opplever det som utrygt å si fra om kritikkverdige forhol
