Simulering kan være et verdifullt supplement under sykehjemspraksis. Det gir studentene mulighet for ekstra veiledning, gode erfaringer, refleksjon og tid til bedre å forstå kompleksiteten i sykepleie. Simulering som delvis erstatning for praksistimer under sykehjemspraksis kan gi studentene mer kunnskap og bidra til at læringsbehovet deres blir bedre ivaretatt i praksisperioden.
Den tradisjonelle praksismodellen for førsteårs sykepleierstudenter i Norge er utplassering på sykehjem i seks til åtte uker. Det skjer under veiledning av sykepleiere som er ansatt på sykehjemmet (1).
Sykehjemspraksis gir mulighet for faglig utvikling og læring når det er klare læringsmål og tilgang til veiledende rollemodeller (2, 3). Men - økt omsorgskompleksitet, høy arbeidsbelastning og et begrenset antall sykepleiere som fungerer som studentveiledere i sykehjem, kan påvirke studentenes kliniske læring under praksisperioden (3).
Denne fagartikkelen bygger på resultater fra to studier i et nylig avsluttet doktorgradsprosjekt (4). Prosjektet utforsket en praksismodell der lærerveiledet simulering ble kombinert med sykehjemspraksis for å fremme klinisk læring (5, 6).
Resultatene fra studiene indikerer at aktivt studentengasjement, kollektive refleksjoner og tilbakemeldinger og veiledning fra lærer og medstudenter i simuleringene fremmet studentenes kliniske læring i praksisperioden.
Studenter som fikk kombinert praksis, oppnådde høyere kunnskap enn studenter som fikk tradisjonell praksis. Den kombinerte praksismodellen bidro også til at læringsbehovene i praksisperioden ble bedre ivaretatt.
Ressursene på sykehjem er begrenset
Studenter har rapportert om at tidsbruken på sykehjemmene er ineffektiv, og at det er vanskelig å forene teori og praksis (7, 8). Disse utfordringene henger blant annet sammen med begrensede ressurser, og at sykepleierne ikke har nok tid til å engasjere og veilede studentene (3). Praksislærerne fungerer for det meste som et bindeledd mellom studenter, sykepleieveiledere og skolen.
De arrangerer møter med studenter og sykepleieveiledere for å diskutere studentenes plan og mål for praksisperioden. I tillegg kommer møter for å gjennomføre midtveis- og sluttevaluering av studenten (1).
Begrenset sykepleierveiledning og praksislærernes begrensede tilstedeværelse under praksisperioden kan føre til at studentene blir usikre på egen kunnskap, ferdigheter, hva som forventes av dem - og egen læringsprogresjon (9).
Det kan igjen påvirke studentenes selvtillit, holdninger og læring under praksisperioden (10). I en studie som utforsket utfordringer med å gi effektiv sykehjemspraksis for førsteårs sykepleiestudenter, ble det lave antallet sykepleieveiledere fremhevet som en viktig utfordring (3).
Slik er den kombinerte praksismodellen satt sammen
Den kombinerte praksismodellen besto av tre simuleringsdager på skolen i løpet av studentenes sju uker lange praksisperiode. Den første simuleringsdagen startet etter at studentene hadde vært en uke på sykehjem. Den andre i uke tre og den tredje i uke fem.
En pasientsimulator ble brukt som pasient.
Simuleringsdagene besto av brifing med gjennomgang av læringsmål og utstyr, aktiv simulering av en pasientsituasjon og debrifing etter den aktive simuleringen. En pasientsimulator ble brukt som pasient. Det er en menneskeliknende dukke
