Det skriver ni forskere i et debattinnlegg i Khrono. Innlegget handler om forholdet mellom veileder og stipendiat, og en av dem som har skrevet under er Sofie Høgestøl. Hun er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), og en kjent formidler. Men det var på ingen måte selvsagt at Høgestøl skulle komme i mål med doktorgraden sin.
- Jeg måtte bytte veileder underveis. Den veilederen jeg hadde, veiledet ikke, og jeg opplevde at jeg nærmest skrev doktorgrad som privatist. Det var like før jeg ikke leverte doktorgrad, sier Høgestøl.
- Jeg satt i universitetsstyret på denne tiden, og der satt også jussprofessor Ragnhild Hennum (nå dekan, journ.anm.). Jeg tok til slutt kontakt med henne og sa at jeg ikke fikk veiledning, og hun steppet da inn. Da jeg kom til første veiledningstime hadde hun skrevet ut teksten min og lest den - jeg ble nesten på gråten.
Visste ikke hva hun hadde krav på
I debattinnlegget i Khrono skriver de ni forskerne at en av fem stipendiater aldri fullfører. De skriver videre at hovedansvaret for å levere selvfølgelig ligger på kandidaten selv, men også veilederteamet, arbeidsmiljøet og institusjonelle støttesystemer spiller en avgjørende rolle. Vi vet at et dårlig forhold mellom veilederen og stipendiaten er en viktig årsak til at mange ikke klarer å fullføre», skriver de.
Høgestøl forteller at hun ikke kjente fagmiljøet ved UiO da hun kom som stipendiat. Hun visste heller ikke noe om hvor mye veiledning man egentlig skulle ha.
- Det var da jeg snakket med andre jeg oppdaget at jeg rett og slett ikke fikk veiledning, sier hun.
Hun sier at da hun prøvde å ta opp med veilederen at hun trengte mer oppfølging, så var svaret at «jeg trodde ikke du var en person som trenger hjel
