Stråleterapi er viktig i moderne kreftbehandling og gis både som palliasjonsbehandling og i kurative behandlingsopplegg. Stråleinduserte bivirkninger kan oppstå i hele kroppen. Hvilke bivirkninger som oppstår, tidspunktet for symptomdebut og alvorlighetsgraden varierer med stråledosen og hvilke organer som er bestrålt. Målet med denne artikkelen er å gi en grunnleggende forståelse for ulike stråleinduserte bivirkninger og utviklingen av disse.
En kartlegging foretatt av studenter ved videreutdanningen i stråleterapi ved Oslomet - storbyuniversitetet viser at ansatte i hjemmetjenesten i Oslo kommune har liten kunnskap om bivirkninger fra strålebehandling. Halvparten av respondentene svarte at de i liten grad kjenner til stråleinduserte bivirkninger. Videre svarte 80 prosent at de ikke får informasjon om strålebehandlingen til den enkelte pasienten. På spørsmål om hvilke kilder de benytter når de har behov for å innhente informasjon, anga 16 prosent at de leser faglitteratur, og 21 prosent søker informasjon fra sykehuset (1).
Mange kreftpasienter har behov for hjelp fra hjemmetjenesten. De ansatte møter både pasienter som går i behandling, og pasienter som har avsluttet behandlingen. For å gi pasienter som får eller har fått strålebehandling, nødvendig hjelp og pleie trengs det grunnleggende kunnskap om hvordan stråleinduserte bivirkninger oppstår og utvikles.
Man regner med at om lag halvparten av alle kreftpasienter vil ha nytte av strålebehandling i løpet av sykdomsforløpet.
Mer enn 38 000 nye krefttilfeller ble registrert i 2022, og forekomsten er økende. Samtidig øker også femårsoverlevelsen for en rekke kreftdiagnoser, som igjen fører til at antallet pasienter som lever med en kreftdiagnose, øker år for år. Ifølge Kreftregisteret hadde dette tallet passert 316 000 personer ved utgangen av 2021 (2).
Man regner med at om lag halvparten av alle kreftpasienter vil ha nytte av strålebehandling i løpet av sykdomsforløpet. Strålebehandling gis både med kurativ og palliativ behandlingsintensjon (3). For de tre største kreftsykdommene brystkreft, prostatakreft og lungekreft er behandlingen typisk multimodal. Stråleterapi utgjør ofte en sentral del av behandlingen (4-6).
Hva innebærer strålebehandling?
Stråleterapi er en lokal behandling der man benytter høyenergisk ioniserende stråling for å oppnå DNA-skade i kreftcellene slik at de dør eller slutter å dele seg. Forskjeller i DNA-reparasjonsmekanismene til friske celler og kreftceller gjør behandlingen effektiv, selv om man til en viss grad alltid vil få stråledose til omkringliggende friske organer og strukturer (7).
Tap av friske celler på grunn av stråleskade vil kunne gi stråleinduserte bivirkninger fra involverte organer. Alvorlighetsgraden av stråleskaden vil ofte ha sammenheng med den totale stråledosen som er gitt, hvor mye av organet som har fått stråledose, egenskaper ved organet samt annen behandling som gis samtidig (8).
Strålebehandling gis daglig over en tidsperiode, som regel totalt mellom tre og 39 behandlinger.
Imidlertid er det store individuelle forskjeller, og pasienter som får tilsvarende behandling, kan oppleve alt fra svært lite bivirkninger til svært alvorlige bivirkninger. Ved kurativ behandling gis det typisk høye stråledoser, noe som må til for å oppnå kurasjon. Med det aksepterer man mer bivirkninger enn hva som er tilfellet ved palliativ strålebehandling, der stråledosene som regel er langt lavere.
Strålebehandling gis daglig over en tidsperiode, som regel totalt mellom tre og 39 behandlinger. Hver strålebehandling tar om lag 15 minutter og utføres på et av landets ni stråleterapisentre. Behandlingen i seg selv er smertefri. De aller fleste pasientene, om lag 90 prosent, blir behandlet poliklinisk.
Stråleterapi gir ulike bivirkninger
Tidlige bivirkninger
Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper bivirkninger, basert på når de inntreffer. Tidlige bivirkninger inntreffer fra om lag to uker ut i behandlingen og varer til inntil et halvt år etter avsluttet behandling. Disse bivirkningene kommer fra vev med rask celleproliferasjon og manifesterer seg som regel i løpet av noen uker.
Når strålebehandlingen er ferdig, er det vanlig at de tidlige bivirkningene kan forverres i to til tre uker før man opplever en tilheling og bedring. Både alvorlighetsgraden og tilhelingstiden avhenger av hvor mange friske celler i
