På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Nokut evaluert det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) og sett på hvilke funksjoner og effekter rammeverket har hatt.
Rammeverket ble innført i 2011 og beskriver hva en person forventes å ha lært på de ulike utdanningsnivåene, fra grunnskole til doktorgrad.
Hensikten var å skape et verktøy som kan brukes av en rekke aktører, inkludert utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, for å gi bedre forståelse av hva slags kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse den enkelte har.
Legges fram onsdag
Evalueringen blir lagt fram på OsloMet onsdag morgen.Nokut-direktør Kristin Vinje sier at Kunnskapsdepartementet nå med denne evalueringen har fått et omfattende kunnskapsgrunnlag for videreutviklingen av rammeverket.
- I rapporten skisserer vi tre ulike scenario for utviklingen av rammeverket, i tillegg til fem konkrete råd til departementet som kan gi klarere retning for hva rammeverket skal være, sier Vinje i en pressemelding.
Nokut oppsummerer i pressemeldingen at Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har hatt få og små effekter på mobilitet og livslang læring. Rammeverket er viktig for utdanningsinstitusjonenes arbeid med å utvikle, administrere og gjennomføre utdanninger.
Rammeverket har vært viktig for fagpersoner og studenter, men er lite nyttig for arbeidslivet og resten av samfunnet, heter det i pressemeldingen fra Nokut i forbindelse med overleveringen av evalueringen til departementet.
Viktig, men anonymt
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er
