Khrono
25.04.2023
Om Norge skal nå de språkpolitiske målene om å sidestille urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk med norsk, må den ressursen som oversetterne representerer benyttes fullt ut, skriver Sandra Halverson.
Det norske stortinget har vedtatt flere lover som skal påvirke språkbruk i Norge. Sameloven og språkloven gir rett til flere typer tekster skrevet på urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk. UH-loven gir universiteter og høyskoler ansvar for «vedlikehold og videreutvikling» av norsk fagspråk.
Les merDen mest åpenbare effekten av lovene er at det vil måtte skrives flere tekster på urfolksspråkene og på de nasjonale minoritetsspråkene. Det vil måtte skapes flere fagtekster på norsk.
I den offentlige debatten om hvordan lovenes mål kan oppnås, glemmes ofte en meget viktig medkjemper - oversetterne.
Tekster av høy kvalitet skrives ikke bare av forfattere, de skrives også av oversettere.
Oversettere må betraktes som forfattere som skriver innenfor litt andre rammer enn andre, rammer som er delvis, men ikke helt, gitt av en forutliggende tekst. Oversettere, akkurat som forfattere, forholder seg til kunnskapen, kulturen, og kommunikasjonsbehovene til sine lesere. De kopierer ikke en annen tekst, de lager en ny Ì med et
