Fagpressenytt

Digitalisering er ikke bare et buzz-ord, men teknologiintensive prosjekter gir prosjektmidler for akademisk ansatte. Utlysninger på nasjonalt nivå, har de siste årene hatt en tendens til å nevne digitalisering, eller teknologiintensive prosjekter i utlysningene. Det er i seg selv ikke noe galt i dette, og teknologi kan være så mangt, men vi må passe oss for å tenke at teknologiintensive læringssituasjoner i seg selv gir læring. Og det er viktig å reflektere rundt hvorfor teknologi skal prøves ut i undervisningskonteksten. Teknologi for teknologiens del er ofte ikke godt nok om vi tenker helhetlig rundt læringsmål og kompetanseheving i høyere utdanning. Med andre ord, vi må ha et bevisst forhold rundt pedagogiske mål når vi tester ut teknologier i undervisningssituasjoner. Samtidig må vi også tillate en viss risiko om vi ønsker å drive med utforskende undervisning.

Vi som skriver denne kronikken, er prosjektledere eller prosjektkoordinatorer for prosjekter der vi utforsker hvordan Virtuell Virkelighet (VR) kan være et berikende element i studenter og elevers læringsprosess. Vi forsøker å avdekke i hvilke læringssituasjoner det bør eller kan tas i bruk, og når det bør eller kan unngås, og ikke minst forsøker vi fortløpende å foreta avveininger mellom kost og nytte. Kost og nytte gjelder da særlig tidsbruk og studentenes læringsutbytte. Er det riktig tidsbruk å bruke en hel arbeidsdag på å lage Meta (tidligere facebook) alias-brukere og sette opp et klassesett med nye VR-briller, for å la studentene benytte verktøyet i en dobbelttime dagen etter. Er denne tidsbruken verd det gitt positivt eller negativt læringsutbytte for studentene? Som Nielsen og Brandt er vi enige i «Læring før teknologi».

Videre viser det seg at wifi-nettverket i den gitte forelesningssalen, klasserommet eller campusområdet ikke er tilstrekkelig godt nok til å la 1