Dagbladets redaksjon har avslørt alvorlige og kritikkverdige forhold i langrennssporten, som har gått ut over helsen til kvinnelige utøvere. Artikkelserien er i kjernen av det som er journalistikkens samfunnsoppdrag.
Underveis er det benyttet klassiske metoder som intervjuer og kartlegging av aktører i et miljø, og noen mer uvanlige metoder for å undersøke hypotesene redaksjonen jobber etter. I dette tilfellet blant annet blodprøver og røntgenbilder, med informert samtykke fra utøvere som ønsket å bidra til kunnskap på feltet. Arbeidet er utførlig beskrevet i en metoderapport til SKUP. Der skriver redaksjonen også om de etiske vurderingene som er gjort underveis i arbeidet. Og de skriver om samarbeidet med forskere underveis i graveprosjektet.
Når NEM kritiserer Dagbladet for å ha latt være å søke REK om godkjenning på forhånd, er utgangspunktet at redaksjonen har brukt metoder som anvendes i forskning for å frembringe ny kunnskap om helsespørsmål. Og da er det helseforskning, mener REK. Det er fristende å snu argumentet på hodet og spørre om forskere som publiserer materiale bygd på intervjuer, er klare for en diskusjon om arbeidet sitt i Pressens faglige utvalg (PFU). For forskerne har jo intervjuet folk, skrevet ar


































































































