Men så viser det seg at dette er alvor, blodig alvor faktisk.
Filmen bygger på Miriam Toews roman med samme navn (2018) (på norsk: Kvinnene snakker, 2019). Toews har to utgangspunkt for sin bok. Dels en hendelse fra en sterkt religiøs og patriarkalsk organisert koloni i Bolivia i der det i 2009 ble avslørt at mennene over flere år hadde bedøvet kvinner og jenter for å voldta dem i søvnen. Da saken ble avslørt, ble åtte menn dømt for å ha voldtatt etthundre og femti kvinner og jenter over en fireårs periode. Det andre utgangspunktet Toews har lent seg til er at hun selv har vokst opp i den samme sekten; Menonittene.
Det er denne fortellingen som nå har funnet veien til kinosalen. Regissør og manusforfatter Sarah Polley løser oppgaven på en stillferdig måte. Hun konsentrerer seg om etterspillet. Overgrepene er avslørt. Mennene har dratt til byen i samlet flokk for å betale kausjon for en av dem. Tilbake i kolonien spør kvinnene seg selv hva de skal


































































































