De unge forskerne er klare i sin sak. Universitetssektorens store press på heder, publisering og ekstern finansiering er ikke drivkraften for å velge en forskerkarriere. Motivasjonen er forskningen selv, undervisningen og samspillet med andre forskere, studenter og samfunnet rundt. Det virkelig verdifulle er å kunne fordype seg i problemstillinger, forstå sammenhenger og så bruke kunnskapen i en størrekontekst.
Frustrasjonen over følgene av en svært hard konkurranse om stillinger og ressurser kommer oftere og tydeligere til overflaten, og denne utfordringen er på ingen måte nasjonal. Utfordringen er i høyeste grad global. Det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Nature har nylig publisert en spesialutgave om unge forskere, og deres situasjon i en sektor som blir stadig merkonkurranseutsatt.
Arbeidsmarkedet for de beste forskertalentene er krevende. Sektoren er global, og det kreves til dels svært mye for å oppnå en fast stilling ved et godt forskningsuniversitet. Kravene er mange, og kvalifiseringen til en slik stilling sammenfaller naturlig nok i tid med perioden hvor talentene bygger en fremtid ikke bare for seg selv, men ofte også for en helfamilie.
Publisering og evne til å hen
