AddToAny

Utvikling av forekomsten av oral helserelatert livskvalitet blant voksne i Norge i tidsrommet 2004-2018

Ane Simonsen Amdal, Marit Kløve og Anne Nordrehaug Åstrøm
Utvikling av forekomsten av oral helserelatert livskvalitet blant voksne i Norge i tidsrommet 2004-2018

Ane Simonsen Amdal

Stud odont. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Marit Kløve

Stud odont. Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Anne Nordrehaug Åstrøm

Professor, Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Artikkelen er basert på prosjektoppgave ved Integrert maste i odontologi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen

Hovedbudskap

Populasjons baserte studier av oral helse relatert livskvalitet er sjeldent forekommende

Blant voksne i Norge har forekomsten av redusert oral livskvalitet øket fra 2004-2018

Sosiale, demografiske og psykologiske faktorer påvirker oral helserelatert livskvalitet i befolkningen og denne påvirkning endres over tid

Kunnskap om befolkningens orale livskvalitet har betydning for planlegging tannhelsetjenester

Kunnskap om oral helserelatert livskvalitet har betydning for planlegging av tannhelsetjenester. Denne studien hadde til hensikt å undersøke om forekomst av redusert oral helserelatert livskvalitet blant voksne i Norge øker eller minker fra 2004 til 2018. Ved hjelp av 'Oral Impacts on Daily Performance' (OIDP)-skalaen beregnes sammenhengen mellom oral helserelatert livskvalitet og populasjonskarakteristika på begge tidspunktene. Det undersøkes om sosiale og demografiske forskjeller i redusert oral helserelatert livskvalitet øker eller minker i observasjonsperioden. Spørreskjemaundersøkelser ble gjennomført i 2004 og 2018 i representative utvalg av befolkningen i aldersgruppen 16-79 år. Totalt deltok 1 390 og 1 557 individer i henholdsvis 2004 og 2018. Resultatene viste en betydelig økning i andelen som oppga redusert oral helserelatert livskvalitet fra 18 % i 2004 til 3,3 % i 2018. Andelen som oppga redusert oral livskvalitet økte med alderen og var høyere på Vestlandet og i Nord Norge sammenlignet med Østlandet og Oslo ved begge undersøkelsestidspunkt. Resultatene viser videre at aldersforskjellen økte og at de regionale forskjellene minket fra 2004 til 2018. Oral helserelatert livskvalitet minket med økende alder i 2004 og 2018. Dette viser at oral helserelatert livskvalitet reflekterer noe mere enn tennenes tilstand i den voksne norske befolkningen.

Oral helserelatert livskvalitet har mange definisjoner og forklaringer Det er enighet om at begrepet er flerdimensjonalt, subjektivt og dynamisk, det vil si at det er basert på individers egen opplevelse, verdier og forventninger, og varierer over tid []. At verdier og forventninger spiller en rolle uavhengig av tannsykdom, er blant annet vist i en tidligere studie der bare 10 % av de som var tannløse syntes tannhelsen var dårlig []. Dette betyr at individers livskvalitet påvirkes av flere faktorer enn plager og sykdommer i munnhulen Locker [] definerte oral helserelatert livskvalitet som orale sykdommers påvirkning av individets funksjon og dets psykologiske og sosiale velbefinnende. Ifølge denne definisjonen reflekterer oral livskvalitet sykdomsbyrde og har dermed politisk relevans. Oral livskvalitet kan brukes ved prioritering av grupper til forebyggende arbeid og fungere som utfallsmål ved evaluering av tannhelseprogrammer

Mens orale sykdommer måles ved kliniske og epidemiologiske metoder, måles subjektiv oral helse enklest ved at man ber personer vurdere sin orale helse på en skala fra meget god til meget dårlig. Over tid er det utviklet flere typer instrumenter bestående av et varierende antall spørsmål til bruk ved måling av oral helserelatert livskvalitet[]. Blant de mest brukte kan nevnes 'Oral health Impact profile' (OHIP-49, OHIP-14), 'Oral Impact of Daily Performances' (OIDP) og 'Generic Oral Health Index' (GOHAI). Disse instrumenter er utviklet til bruk blant voksne, er oversatt til flere ulike språk og testet i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger . For å måle oral helserelatert livskvalitet blant barn og ungdom er det utviklet egne måleverktøy tilpasset barnets utviklingstrinn. Child-OIDP er en forenklet utgave av 'voksenversjonen' OIDP []. ECOHIS skalaen er et måleinstrument utviklet til bruk blant mindreårige der foreldrene responderer på vegne av barnet. Både C-OIDP og ECOHIS er oversatt til norsk og brukt blant barn i den generelle befolkningen og i spesielle sykdomspopulasjoner

Selv om det har vært en markant forbedring av tannhelsen i vestlige land de siste ti-årene vil orale sykdommer ha en tendens til å kumulere med økende alder []. Et uventet funn er derfor at forekomsten av redusert oral helserelatert livskvalitet ser ut til å synke med økende alder Studier har vist at blant voksne i Norge opplever de yngre mer ubehag og problemer med sin tannhelse enn eldre - dette også uavhengig av den aktuelle tannstatus Tilsvarende paradoksale funn er dokumentert fra longitudinelle studier av eldre over 65 år i Norge og Sverige samt fra populasjonsstudier utenfor Norge Denne aldersvariasjonen i opplevd tannhelse ofte blitt forklart med kohortforskjeller i erfaring, livsstil og forventninger til egen tannhelse. I longitudinelle studier kan tilvarende aldersvariasjon tilskrives økt toleransegrense for plager og symptomer med økende alder []. Resultatene fra populasjonsstudier av oral helserelatert livskvalitet varierer imidlertid mellom ulike land, og kulturer og sosiale grupper i samme befolkning fordi helsekulturelle oppfatninger varierer og bruk av ulike måleinstrumenter gir forskjellige resultater [].

Nordiske populasjonsbaserte studier av oral helserelatert livskvalitet blant barn, ungdom og

Les mer

Flere saker fra Den norske tannlegeforenings Tidende

UTV-ledernes rapport: Nasjonale utfordringer med turnover og rekruttering
Lønnsoppgjøret 2026 er et hovedoppgjør i store deler av norsk arbeidsliv.
NTFs representantskap skal velge nytt hovedstyre i slutten av november. Tidende har spurt de aktuelle kandidatene om hva de ser som hovedutfordringer og hva de eventuelt vil prioritere i sitt arbeid som øverste tillitsvalgte i NTF.
Som selvstendig næringsdrivende i Norge har du ikke automatisk tjenestepensjon som ansatte har, og må derfor selv sørge for pensjonssparing. De viktigste alternativene er:
Jeg legger det ene møtet etter det andre inn i kalenderen. Redaktørforeningens høstmøte, Akademikernes høstkonferanse, NTFs landsmøte, Fagpressedagen, NTFs representantskap - og enda noen til.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt