Han utdyper:
Norge har et annet helsevesen enn de fleste av landene en sammenlikner med, med en sterkt utbygget kommunehelsetjeneste.
Vi som samfunn har gjort et politisk valg om å ha en viss kvalitetsstandard i kommunehelsetjenesten.
En forklaring er den norske geografien.
En annen er det valget som er tatt i Norge knyttet til bosettingsmønstre.
Nestlederen sier at OECD-tallene ikke tar hensyn til variasjon i utbredelsen av deltidsarbeid, sykefravær og permisjoner, ulik organisering av tjenestene og arbeidsdelingen mellom tjenestene og familien.
- Det som telles, er hoder, ikke årsverk, mener han.
- Vil dere at man slutter helt å bruke OECD-tallene?
- Selvfølgelig forholder vi oss til OECD-tallene, men vi stiller spørsmål ved om tallene er egnet til å sammenlikne mellom land, slik kommisjonen gjør, svarer Brenden.
Han understreker at det blir vanskelig når OECD-tallene brukes for å si noe om bemanning, uten at de tar innover seg hvordan helsetjeneste er organisert ulikt fra land til land.
- Tallene viser heller ikke hvordan sykepleierutdanningen og yrkestitlene er forskjellige mellom land, ulikt ansvar sykepleierne har, deltidsandel og så videre. At slike nyanser ikke er en del av fremstillingen kan skape et feilaktig bilde av situasjonen, ifølge Brenden.
Helsepersonellkommisjonen anbefaler ikke en vesentlig vekst i andelen sysselsatte i helse- og omsorgstjenesten, til tross for at den historiske utviklingen i moderne tid har gått den veien. Dette er hovedsakelig begrunnet i økt behov for arbeidskraft i andre sektorer i Norge. Helsepersonellkommisjonens rapport, NOU2023:4
I Helsepersonellkommisjonens rapport (heretter forkortet HPR) står det i en note at virksomhetene sysselsetter mange i Norge og


































































































