Smertetilstander utgjør en viktig del av kvinners helseutfordringer. Forskning viser at kvinner oftere enn menn har langvarig smerte og flere symptomer på samme tid. Likevel har smertetilstander som rammer kvinner spesielt, fått lite oppmerksomhet fra helsevesenet. Langvarige smerter har sjelden en kjent årsak, og derfor er det utfordrende å finne en god behandling. Da er det gjerne riktig med ikke-medikamentell behandling, der forståelse, trening, livsstilsendringer og mestring er sentralt.
Smertetilstander utgjør en viktig del av kvinners helseutfordringer. I de senere årene har det vært mer oppmerksomhet rundt kjønnsforskjeller når det gjelder langvarig smerte. Disse forskjellene kan ha stor betydning for hvilken hjelp man får av helsevesenet.
Kjønn kan betraktes både som et biologisk og sosialt fenomen. Det er utenfor denne artikkelens formål å problematisere inndelingen i kjønn. De fleste studiene vi refererer til, bruker de to engelske begrepene sex og gender, der sex betyr biologisk kjønn, og gender betyr personens sosiale eller selvopplevde kjønn. Det meste av forskningsresultatene kommer fra registre og epidemiologiske studier hvor kjønn enten er det registrerte juridiske kjønnet eller det selvrapporterte kjønnet.
Langvarig smerte, chronic pain, er definert som smerter som varer over tre måneder, enten som kontinuerlig eller som tilbakevendende smerte, som for eksempel relativt hyppig forekommende migrene.
Mange oppgir å ha langvarige smerter
Epidemiologiske studier angir ekstremt forskjellige andeler i befolkningen som rapporterer smerte. En metaanalyse som ble utført av norske forskere, viser dette tydelig. Avhengig av hvordan spørsmålene om smerte ble stilt, svarte mellom 9 og 64 prosent av deltakerne i de ulike befolkningsstudiene at de har langvarige smerter (1).
Det viser at mange rapporterte resultater innenfor dette fagområdet må tas med en stor klype salt. Likevel viser flere studier i den norske befolkningen relativt like tall, med 24-38 prosent som oppgir å ha langvarig smerte (2, 3). I sin metaanalyse fant Steingrimsdottir og medarbeidere at det er 20-40 prosent høyere risiko for langvarige smerter hos kvinner enn hos menn (1). Ved så store forskjeller mellom kjønnene er det interessant å se på noen årsaker, både biologiske og sosiale.
Biologiske forskjeller på kvinner og menn
En viktig biologisk forskjell på menn og kvinner skyldes ulike hormoner. Kvinner har en stor østrogenpåvirkning gjennom store deler av livet, mens menn har høyere testosteronnivå. Antakelig er denne forskjellen i hormonnivåer en viktig årsak til lavere smerteterskel og smertetoleranse hos kvinner (4) og til høyere risiko for noen langvarige smertetilstander.
Kvinner har noen smertetilstander direkte knyttet til sitt kjønn som menn ikke har. Det gjelder menstruasjonssmerter, endometriose, adenomyose, fødselssmerter, smerter etter fødselsskader samt smerter knyttet til kvinnelige kjønnsorganer, som vulvodyni (se faktaboks). Disse tilstandene har vært underkommunisert i lang tid, noe vi diskuterer i detalj videre i artikkelen.
Sosiale forskjeller på kvinner og menn
Allerede i barndommen er det ulike forventninger til menn og kvinner. Det kan i stor grad være med på å forklare forskjeller i smertefølsomhet, fysisk aktivitet, bruk av helsevesenet, sykefravær med mer, som vi finner i befolkningsundersøkelser.
Helt frem til de siste tiårene har kvinner tatt mindre utdanning og deltatt mindre i arbeidslivet. Oftere enn menn har de hatt arbeid som er fysisk belastende, som rengjøring, hotellarbeid og varehandel. Denne typen arbeid er vanskeligere å utføre ved lett sykdom fordi moderat funksjonstap ikke kan tilpasses arbeidet. Det fører derfor oftere til sykmelding og eventuelt uførhet enn ved hvitsnipparbeid, som for eksempel arbeid som funksjonær eller personalleder.
Hva er de vanligste smertetilstandene hos kvinner?
I befo


































































































