Fagpressenytt

Ole Ivar Kjernlie driver sammen med storfamilien gården Brendum i Vestre Gausdal. Foruten foreldrene, tre barn og kone har de tett dialog med familien for øvrig som også er gårdbrukere. Noen drar kanskje kjensel på navnet. Han har vært framme i rampelyset før i forbindelse med grovfôrdyrking og nettverksbygging. Likevel jeg ønsker å grave ytterligere for å finne ut mer. Med min egen erfaring fra prosjektjobbing og marginjakt er jeg særlig opptatt av å finne ut hvordan norsk matproduksjon kan bli mindre avhengig av ressurser utenfra. Et urolig verdensbilde og klima i endring gjør at både storsamfunnet og hver enkelt matprodusent ser nødvendigheten av å «gå om bord». Plastposene, panteordningen, ombruk og søkelys på matsvinn er bilder på hvordan storsamfunnet tar tak. Spørsmålet mitt er hvordan bonden på den enkelte gård kan jobbe med varige endringer som gir mat produsert på mest mulig lokale ressurser med minst mulig svinn av innsatsfaktorer.

Ressursutnyttelse er god økonomi
Husdyrgjødsel er den ressursen som Ole Ivar har tatt ordentlig tak i. Tidligere ble husdyrgjødsla brukt i forbindelse med fornying av eng. Det var der den hadde sin naturlige plass. Det ga fine gjenlegg og ei god avling i gjenleggsåret. Husdyrgjødsla ble nedmoldet med carrier på høst og pløying på vår. Da Ole Ivar meldte seg på som pilot til Klimakalkulator i 2020 i regi Landbrukskontorene i Øyer, Gausdal og Lillehammer var det riktigere bruk av husdyrgjødsla som ble satt opp som Klimatiltak nummer en.
- Ja, jeg skjønner at matprodusenter blir provosert over at det kan oppleves som at søkelyset er på drøvtyggeren, men uansett hvordan vi vurderer det så har alle en plikt til å gjøre det vi kan for å trygge framtida, sier Ole Ivar. I tillegg er ressursutnyttelse noe som virkelig trigger.

Tidenes beste grovfôr
I 2021 ble innleie av slangespredning testet for førs