Både i jobben og i faggruppen møter hun sykepleiere som jobber i ulike deler av helsevesenet.
- Medlemmene i faggruppen kommer tett på «do's and don'ts» i helsevesenet. Vi ser at mange opplever manglende tolkebruk som et stort problem, sier hun.
Diskuterer bruk av tolk
Bregård har innsett hvor privilegert denne stillingen gjør henne, og bruker posisjonen for alt den er verdt:
- Vi som underviser og veileder studenter har innflytelse på hva studentene lærer. Selv tar jeg konsekvent opp bruk av tolk i de tre samtalene jeg har med veileder fra sykehuset og studenten, sier hun.
Studentene til Bregård lærer om best practice knyttet til likeverdige helsetjenester, inkludert tolkebruk, slik det er nedfelt i Norges første tolkelov som kom tidligere i år.
Den sier at alle offentlige organer har plikt til å bruke kvalifisert tolk og at det er forbudt å bruke barn under 18 år som tolk.
I oppfølgingen av studentene i praksis diskuterer de eventuelle avvik fra dette som etiske utfordringer. Mange av Bregårds studenter erfarer at tolkeloven brytes:
- Alle mine studenter har opplevd å trenge tolk når de har vært i praksis, men de færreste har opplevd at tolk blir brukt når det er behov for det, sier hun.
Overgangsperiode til 2026
Nå er riktignok offentlige organ gitt en overgangsperiode på fem år på å etterfølge kravet om å bruke kvalifisert tolk.
- Det har vi gjort fordi vi vet det er en omstilling for mange offentlige organ og dessuten har vi ikke nok kvalifiserte tolker ennå, sier Hanne Løfsnes, avdelingsleder hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).
Hun har inntrykk av at helsevesenet har blitt flinkere til å bruke tolk etter at tolkeloven kom.
- Det er blitt mer fokus på det og vi i Imdi har god dialog med Helsedirektoratet og Sykehusinnkjøp om det. Men tolkeloven er ingen målstrek, den er en startstrek for en kvalitetsr


































































































