Arkitektnytt
16.12.2022
Arkitekter tegner nesten ikke for hånd lenger. Hva gjør det med evnen til å forme gode rom?
«Du burde bli arkitekt, du som er så flink til å tegne.» Hvor mange vordende arkitekter har ikke fått høre disse ordene i oppveksten? En oppfordring til å satse på et yrke som er både kreativt og teknisk, både fritt og kunstnerisk, men også fornuftig og trygt. Spørsmålet er likevel hvor kunstnerisk arkitektfaget egentlig er i våre dager. Håndtegningen, den som gjorde at så mange forelsket seg i faget i utgangspunktet, er på vei ut. Det meste som tegnes av arkitekter i dag, tegnes digitalt, på - og i stadig flere tilfeller av - en datamaskin.
Det er for få som setter spørsmålstegn ved hva som egentlig går tapt, og hvor lett vi har tatt inn over oss det digitale mediet som hovedverktøy, mener Siv Helene Stangeland i Helen & Hard. Da hun tok doktorgrad, undersøkte hun hva det er som skjer når hun tegner for hånd.
- Det er forskning som viser at når man tegner for hånd, er en større del av hjernen aktivert. Kroppen kommer mer med. Tegner man med blyant, er kroppen naturlig med i bevegelsen, sier Stangeland, som tidligere i år deltok på en utstilling i regi av Stavanger arkitektforening, der arkitekter stilte ut tegningene sine.
Man er i dialog med det man tegner på en helt annen måte enn når man tegner digitalt, påpeker hun. Hun tegner selv hver morgen, i ti til tretti minutter, og det kan være både prosjektrelatert og helt fritt.
- Det er en prosess hvor du selv merker og får en respons på det du tegner, som er sanselig. Det å tegne for hånd gir mulighet for å utforske, man kan tegne noe man ikke helt vet hva er, og det glipper ofte i det digitale mediet der man gjerne skal vite hva man gjør før man gjør det.
- I håndtegning kan man få med seg et helt annet spekter av atmosfære, poetiske kvaliteter og sammenhenger som ikke er rasjonelle, men so
Gå til medietDet er for få som setter spørsmålstegn ved hva som egentlig går tapt, og hvor lett vi har tatt inn over oss det digitale mediet som hovedverktøy, mener Siv Helene Stangeland i Helen & Hard. Da hun tok doktorgrad, undersøkte hun hva det er som skjer når hun tegner for hånd.
- Det er forskning som viser at når man tegner for hånd, er en større del av hjernen aktivert. Kroppen kommer mer med. Tegner man med blyant, er kroppen naturlig med i bevegelsen, sier Stangeland, som tidligere i år deltok på en utstilling i regi av Stavanger arkitektforening, der arkitekter stilte ut tegningene sine.
Man er i dialog med det man tegner på en helt annen måte enn når man tegner digitalt, påpeker hun. Hun tegner selv hver morgen, i ti til tretti minutter, og det kan være både prosjektrelatert og helt fritt.
- Det er en prosess hvor du selv merker og får en respons på det du tegner, som er sanselig. Det å tegne for hånd gir mulighet for å utforske, man kan tegne noe man ikke helt vet hva er, og det glipper ofte i det digitale mediet der man gjerne skal vite hva man gjør før man gjør det.
- I håndtegning kan man få med seg et helt annet spekter av atmosfære, poetiske kvaliteter og sammenhenger som ikke er rasjonelle, men so


































































































