BUSKAP
09.12.2022
I denne gamle julesangen av Margrethe Munthe møter vi den gamle, norske fjøsnissen, som er trist og lei fordi han ikke lenger får grøt på julaften.
Han skulle nok ha meldt flytting til gården til Elisabeth Irgens Hokstad i Larvik, for hun setter fortsatt ut grøt til nissen hver julekveld. Hun sier selv at dette er en viktig tradisjon for å unngå bråk og tull i fjøset det kommende året: «Jeg er helt avhengig av den hjelpen Fjøsnissen kan gi meg for å passe på dyra. Det er tross alt mange timer om natten, der alt kan skje og hvor jeg må sove. Først og fremst er det kalvinger og syke dyr som trenger tilsyn, der nissen kan være til god hjelp. Men grøt til jul er også en slags forsikring så man slipper løse dyr som har kommet ut av binger eller klart å åpne dører.»
Fjøsnissen, eller gårdsnissen, som han også kalles, er nok en kjent figur for mange bønder, selv om de kanskje ikke har møtt ham personlig. De fleste vet at han egentlig har veldig lite til felles med den amerikanske julenissen. Hans slektninger er de underjordiske. Fjøsnissen kan nok virke koselig, der han sitter i nikkers, lusekofte og rød topplue, men egentlig var han ganske lunefull og uberegnelig. Dersom man ikke stelte pent med sin lokale fjøsnisse, kunne man risikere at dyra ble sjuke. Nissegr
Gå til medietFjøsnissen, eller gårdsnissen, som han også kalles, er nok en kjent figur for mange bønder, selv om de kanskje ikke har møtt ham personlig. De fleste vet at han egentlig har veldig lite til felles med den amerikanske julenissen. Hans slektninger er de underjordiske. Fjøsnissen kan nok virke koselig, der han sitter i nikkers, lusekofte og rød topplue, men egentlig var han ganske lunefull og uberegnelig. Dersom man ikke stelte pent med sin lokale fjøsnisse, kunne man risikere at dyra ble sjuke. Nissegr


































































































