Arkitektnytt
18.11.2022
- Vi har masse vegetasjon rundt oss, men vi bruker det i svært liten grad, slår landskapsarkitektene Else Karlstrøm Minde og Anita Veiseth fast. Nå utredes og styrkes nybrottsarbeidet om bruk av lokal vegetasjon i Nord-Norge.
«Har du et utviklingsprosjekt som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer, skape næringsutvikling og tilrettelegger for samarbeid og samhandling?» Slik lød utlysningsteksten fra Troms og Finnmark fylkeskommune i 2021. Forprosjektet med tittelen «Nordnorsk vegetasjon i verdiskapende næringsutvikling» fikk tilsagn. Landskapsarkitekt Else Karlstrøm Minde, som driver egen praksis like utenfor Alta, var med å initiere prosjektet og utdyper bakgrunnen for initiativet:
- I Finnmark og Troms mangler vi en praksis og anskaffelsesledd for lokal vegetasjon. I dag er markedet rigga for kjappe prosesser, eksisterende vegetasjon fjernes fra byggeplassen, og man kjøper nytt plantemateriale fra planteskoler - ofte i sør - som fraktes nordover. Hvordan kan vi ta i bruk lokal vegetasjon i skolegårder, parker og boligområder? Hva må vi gjøre for å kunne hente en plante i skogen og få den inn i anleggene?
Karlstrøm Minde beskriver nåværende situasjon som nokså sær: Vi omgir oss av masse nordnorsk vegetasjon, men den brukes ikke i grøntanleggsbransjen. Det handler delvis om tradisjon, mener hun, hvor eksotiske planter har vært vurdert å ha større verdi enn lokale planter, samt mangel på lokal kunnskap og leveransemuligheter. Det har blant annet gitt en tendens til å selge busker eller stauder som ikke klarer seg i den nordnorske hagen. Et velkjent nåletre statuerer et eksempel: Mens tuja regnes som en helårsbusk mange steder, brukes den som sommerblomst i Finnmark.
Med en r
Gå til mediet- I Finnmark og Troms mangler vi en praksis og anskaffelsesledd for lokal vegetasjon. I dag er markedet rigga for kjappe prosesser, eksisterende vegetasjon fjernes fra byggeplassen, og man kjøper nytt plantemateriale fra planteskoler - ofte i sør - som fraktes nordover. Hvordan kan vi ta i bruk lokal vegetasjon i skolegårder, parker og boligområder? Hva må vi gjøre for å kunne hente en plante i skogen og få den inn i anleggene?
Karlstrøm Minde beskriver nåværende situasjon som nokså sær: Vi omgir oss av masse nordnorsk vegetasjon, men den brukes ikke i grøntanleggsbransjen. Det handler delvis om tradisjon, mener hun, hvor eksotiske planter har vært vurdert å ha større verdi enn lokale planter, samt mangel på lokal kunnskap og leveransemuligheter. Det har blant annet gitt en tendens til å selge busker eller stauder som ikke klarer seg i den nordnorske hagen. Et velkjent nåletre statuerer et eksempel: Mens tuja regnes som en helårsbusk mange steder, brukes den som sommerblomst i Finnmark.
Med en r
