Maria Jensen er professor i arktisk geologi ved Universitetssenteret på Svalbard, og med et geologisk perspektiv bidro hun til å trekke de virkelige lange linjene. I dette tusenårsperspektivet på landskapsformasjoner, og transformasjoner som geologifaget tilfører, er Sveagruva bare som et blaff å regne. I norsk kulturhistorisk sammenheng, regnes det likevel som en milepæl når det i høst tas de siste grepene for å ferdigstille Norges til nå største restaureringsprosjekt.
TILBAKEFØRING AV LANDSKAP OG KULTUR
- Det å zoome ut og zoome inn, har vi brukt som et aktivt verktøy i arbeidet, forteller arkitekt Ingvild Sæbu Vatn, som sammen med Lilli Wikström presenterte LPO Arkitekters arbeid med restaureringsprosjektet ved Sveagruva.
Arkitektnytt har tidligere omtalt arealregnskap og naturrestaurering, blant annet gjennom det ferdigstilte restaureringsprosjektet på Hjerkinn der det gamle skytefeltet på Dovrefjell nå er tilbakeført som nasjonalpark. Å zoome ut og inn i denne sammenhengen er en teknikk særlig utviklet og fremmet av Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har vært sterkt involvert på både Hjerkinn og Svalbard. Det handler om å skape en bevissthet mellom detaljer og det store bildet, beskrives det i NINA-rapporten om avslutningsplanen for Sveagruva (2018).
Det som gjør Sveaprosjektet spesielt, er særlig én spesiell lovparagraf:
- Parag
