Handikapnytt
21.10.2022
Ved hjelp av en Memoplanner er Åse-Eren Bjørnsen på god vei tilbake til bedre hukommelse.
Det er egentlig mot alle odds, for Åse-Eren Bjørnsen er ikke særlig glad i data. Men nå sitter hun i en sofa på Sunnaas sykehus sammen med ergoterapeut Benedicte Bjordal og snakker varmt om Memoplanner - et digitalt tids- og planleggingshjelpemiddel på størrelse med et lite nettbrett. Den skal hjelpe henne til både å huske bedre og å gjennomføre det hun skal.
En hjernehinneblødning for halvannet år siden endret livet til 58-åringen fra Engavågen i Meløy kommune i Nordland. Nå er hun på et seks ukers rehabiliteringsopphold på kognitiv avdeling ved Sunnaas sykehus.
- Jeg har fått kognitive vansker, som jeg har lært det heter. Jeg kaller det for at hauet er ute av drift, sier Åse-Eren og ler.
Nordlendingens humor er nemlig ikke ute av drift, og heldigvis ikke hele hodet heller. Men hun blir fort sliten, både i hodet og i kroppen.
- Det fysiske er blitt elendig. Jeg har vært heldig, for jeg har finmotorikken i fingrene i orden, og jeg har kjeften i orden, he-he. Men så er det masse annet som ikke henger på greip.
Lese- og skrivevanskene hennes er blitt forsterket. Deler av kroppen lystrer ikke som før.
Den aller største utfordringen er hukommelsen.
- Den er borte, sier Åse-Eren.
Hodet som harddisk
Og så hun, som har vært så god til å memorere på grunn av lese- og skrivevanskene. Og som av samme grunn har hatt et anstrengt forhold til data. I jobben som postbud lå rutene på mobilen, og endringer ble oppdatert der. Men dysleksien gjorde det tidkrevende å skulle scrolle og sjekke telefonen. Så hun lagret alt rett på den private harddisken, som hun sier.
- Husken er det som har berga meg gjennom alle år. Men nå...! Ja, den er på tur tilbake, så noe husker jeg. Men jeg må jobbe masse med det.
Hun smiler bredt.
- Og det er jo egentlig greit, for jeg hater data. Jeg har brukt det til å betale regninger, men å gå på nettet har jeg aldri likt. Det har jeg overlatt til gubben.
Kartlegging og behov
På Sunnaas sykehus har hun muligheter til både å trene opp hukommelsen og bli fortrolig med det digitale. Gjennom en avtale med Hjelpemiddelsentralen i Oslo har Sunnaas et demolager av kognitive hjelpemidler på Navs rammeavtale. Stadig flere pasienter på Sunnaas tar i bruk digitale hjelpemidler.
For å finne ut hvilket hjelpemiddel som kan være aktuelt å teste ut, kartlegger ergoterapeutene pasientene.
- Vi starter med å få oversikt over hva slags teknologi pasienten bruker i dag, forteller Victoria Nestaas Vogt, ergoterapeut ved avdeling for kognitiv rehabilitering og ansvarlig for hjelpemidlene.
Så ser de hva pasienten har behov for å få hjelp med.
- Til vår avdeling kommer folk som for eksempel glemmer �
Gå til medietEn hjernehinneblødning for halvannet år siden endret livet til 58-åringen fra Engavågen i Meløy kommune i Nordland. Nå er hun på et seks ukers rehabiliteringsopphold på kognitiv avdeling ved Sunnaas sykehus.
- Jeg har fått kognitive vansker, som jeg har lært det heter. Jeg kaller det for at hauet er ute av drift, sier Åse-Eren og ler.
Nordlendingens humor er nemlig ikke ute av drift, og heldigvis ikke hele hodet heller. Men hun blir fort sliten, både i hodet og i kroppen.
- Det fysiske er blitt elendig. Jeg har vært heldig, for jeg har finmotorikken i fingrene i orden, og jeg har kjeften i orden, he-he. Men så er det masse annet som ikke henger på greip.
Lese- og skrivevanskene hennes er blitt forsterket. Deler av kroppen lystrer ikke som før.
Den aller største utfordringen er hukommelsen.
- Den er borte, sier Åse-Eren.
Hodet som harddisk
Og så hun, som har vært så god til å memorere på grunn av lese- og skrivevanskene. Og som av samme grunn har hatt et anstrengt forhold til data. I jobben som postbud lå rutene på mobilen, og endringer ble oppdatert der. Men dysleksien gjorde det tidkrevende å skulle scrolle og sjekke telefonen. Så hun lagret alt rett på den private harddisken, som hun sier.
- Husken er det som har berga meg gjennom alle år. Men nå...! Ja, den er på tur tilbake, så noe husker jeg. Men jeg må jobbe masse med det.
Hun smiler bredt.
- Og det er jo egentlig greit, for jeg hater data. Jeg har brukt det til å betale regninger, men å gå på nettet har jeg aldri likt. Det har jeg overlatt til gubben.
Kartlegging og behov
På Sunnaas sykehus har hun muligheter til både å trene opp hukommelsen og bli fortrolig med det digitale. Gjennom en avtale med Hjelpemiddelsentralen i Oslo har Sunnaas et demolager av kognitive hjelpemidler på Navs rammeavtale. Stadig flere pasienter på Sunnaas tar i bruk digitale hjelpemidler.
For å finne ut hvilket hjelpemiddel som kan være aktuelt å teste ut, kartlegger ergoterapeutene pasientene.
- Vi starter med å få oversikt over hva slags teknologi pasienten bruker i dag, forteller Victoria Nestaas Vogt, ergoterapeut ved avdeling for kognitiv rehabilitering og ansvarlig for hjelpemidlene.
Så ser de hva pasienten har behov for å få hjelp med.
- Til vår avdeling kommer folk som for eksempel glemmer �


































































































