Fagpressenytt

BBC-SERIEN INDUSTRY handler stort sett om unge strebere i en storbank i City i London - så navnet er et paradoks. Dramaserien følger unge trainees, en slags lærlinger, som får sjanse til å vise om de duger. Konkurransen er sylskarp, og etter noen måneder må noen ut. Hvorfor fenget dette meg? Fordi skuespillerne jevnt over var gode? At det var et utvalg personer med mangfold i identitet og bakgrunn? Eller var det at Harper Stein, hovedrollen, er en spinkel jente med svart, krusete hår og lysebrun hud. Hun er både bløffmaker og superflink. Klarer hun seg?

TRAINEE-GJENGEN er på overflaten gode venner. De fester, bruker narkotika og har sex. Kanskje er dyrkingen av forestillingen om vennskap og kjærlighet en måte å holde ut den iskalde sannheten på: Vissheten om at vi kun kjemper for oss selv når det kommer til stykket, ikke flokken.

HAR DET ALLTID VÆRT SLIK? Mange av dagens ungdoms besteforeldre jobbet jo faktisk i industrien, slik den nye boka Industribyen Moss av Paul Norberg forteller om. Titalls av ulike industriarbeidsplasser ga forutsigbarhet og en form for trygghet, helt annerledes enn unge har det i dag. Hvis du ville bli noe annet enn industriarbeider etter andre verdenskrig, kunne du ta høyere utdanning. Hvis ikke, fant du alltids en jobb i industrien. Det var ikke noe skamfullt ved det, tvert imot, du kunne tjene ganske bra og du kunne b