Fagpressenytt

Hver gang jeg besøker et nytt sted spiller hjernen min automatisk et spill med meg. «Kunne du bodd her?» hvisker den og stirrer spørrende på meg med sitt indre øye.
Nå er jeg (som de fleste av oss) hverken økonomisk eller sosialt fristilt til å velge bolig fra øverste tankespinnhylle, ofte blir drømmer til pinneved før de er ordentlig påbegynt, men luftslottene som slipper gjennom første korrektur har da til og med et visst system, et slags hierarki.
Først ser jeg for meg arkitekturen innvendig. Store, luftige rom til ungene, med arbeids- og sengeplass; oppbevaring og lekemuligheter. Dernest er det arbeidsrom til de vok