Det er ikke mulig å generalisere over enslige mindreårige flyktninger, for de er så forskjellige, understreker de.
Men mange har lite kunnskap om kroppen.
Bruker torso
De snakker om mange ulike tema, men nesten alt kan lenkes til psykisk helse og ernæring.
Kosthold, fysisk aktivitet, å være ute i dagslys, sosial omgang og søvn er en rød tråd i undervisningen.
De bruker psykoedukasjon, som kan beskrives som at de gjennom undervisning og dialog gir ungdommene kunnskap, forståelse til å ta vare på seg selv.
Vi er helt konkrete, beskriver Marit Løvlien.
For eksempel hva gjør skjelettet sterkt. Hva trenger musklene og hvordan kan de spennes og avspennes. Hva er forskjellen på en god berøring og en som ikke er så god.
I klasserommet bruker de en torso og et skjelett i tillegg til tavleundervisning, powerpoint og internett.
Løvlien sier det er en utfordring hvor de skal legge nivået.
Særlig det å ikke gjøre det for vanskelig, sier hun.
Vi vil jo lære dem alt mulig. Men vi har lagt oss på et enkelt nivå, både i språk og innhold. Det viktige er at de lærer det helt grunnleggende og at de har forstått det. Men det er ikke alltid like enkelt. Noen er analfabeter, andre har gått ni år på skole. Når vi får lite respons, kan det være vanskelig å vite om vi har truffet eller ikke. Samtidig er disse ungdommene vi underviser beskjedne


































































































