Fagbladet
29.08.2022
Som en av Norges yngste yrkessjåfører får Rebecca Husom (22) leve ut kjærligheten til bil hver dag. Nå vil hun ha flere jenter bak rattet.
Hverdagen til en yrkessjåfør handler om å levere - til rett tid. Det vet alle i bransjen, og sånn er det også for Postens folk. Så når Rebecca Husom melder at hun nærmer seg terminalen, får vi beskjed om at intervjuet må vente til dagens siste gods er losset på Hamar.
SANS FOR FINE BILER
At hun ble yrkessjåfør var litt tilfeldig.
- Det begynte da jeg var 16 år. Jeg var skolelei, og hadde vært med broren min i skolens arbeidsuke. Han var trailersjåfør, og kjørte fisk mellom Ørje og Stockholm. Det var fine dager. Det ga mersmak, så jeg bestemte meg for å gå samme vei. Jeg begynte å kjøre allerede andreåret på videregående skole, som 16-åring, forteller Rebecca, som er oppvokst i Sverige.
Der er denne utdanningen noe ulik parallellen i Norge.
- Mamma ville drive med hest og bo på gård, og det gjorde at vi flyttet til Sverige. Det har vært fantastisk å kunne være selvforsynt og ha dyr på gården. Jeg er blitt kjempeglad i hester, og drev aktivt med sprangridning i mange år, sier hun.
I jobben er det også hestekrefter som gjelder. Av den dieseldrevne typen. På Rebeccas arbeidsplass i førerhuset på de digre Scania-ene har hun et helt kavaleri av hestekrefter til rådighet. Så er det også mange, mange tonn som skal forflyttes. Å manøvrere disse doningene gjennom trange bygater vil kanskje mange kvie seg for. Men for denne blide 22-åringen faller det seg helt naturlig.
- Jo, men det er klart, alt er jo vanskelig til man lærer seg det.
Gå til medietSANS FOR FINE BILER
At hun ble yrkessjåfør var litt tilfeldig.
- Det begynte da jeg var 16 år. Jeg var skolelei, og hadde vært med broren min i skolens arbeidsuke. Han var trailersjåfør, og kjørte fisk mellom Ørje og Stockholm. Det var fine dager. Det ga mersmak, så jeg bestemte meg for å gå samme vei. Jeg begynte å kjøre allerede andreåret på videregående skole, som 16-åring, forteller Rebecca, som er oppvokst i Sverige.
Der er denne utdanningen noe ulik parallellen i Norge.
- Mamma ville drive med hest og bo på gård, og det gjorde at vi flyttet til Sverige. Det har vært fantastisk å kunne være selvforsynt og ha dyr på gården. Jeg er blitt kjempeglad i hester, og drev aktivt med sprangridning i mange år, sier hun.
I jobben er det også hestekrefter som gjelder. Av den dieseldrevne typen. På Rebeccas arbeidsplass i førerhuset på de digre Scania-ene har hun et helt kavaleri av hestekrefter til rådighet. Så er det også mange, mange tonn som skal forflyttes. Å manøvrere disse doningene gjennom trange bygater vil kanskje mange kvie seg for. Men for denne blide 22-åringen faller det seg helt naturlig.
- Jo, men det er klart, alt er jo vanskelig til man lærer seg det.


































































































