Fagbladet
29.08.2022
Fem uker ferie og 7,5 timers arbeidsdag har ikke kommet av seg selv. Historien om arbeiderbevegelsen er også historien om hvordan Norge ble en velferdsstat der ulikhetene er små og ressursene har kommet oss alle til gode.
Da situasjonen toppet seg med hungersnød og finanskrise, hadde folk fått nok. I 1848 brøt det ut en revolusjon i Frankrike som raskt spredte seg til nesten hele Europa.
8-185 184 1: TRANITTERBEVEGEL SEN
6 % Andel med stemmerett i Norge på 1800-tallet
a?b?i?e?e f?r?n d?r?!
Folk flest hadde det ikke bedre i Norge. Fortvilet over de sosiale ulikhetene hentet Marcus Thrane inspirasjon fra Europa og startet Norges første arbeiderforening.
f?b?u?r- r?v?l?s j?n?n j?g f??e? i?e a? d??e s??i?g?n! d? hør?r i?e m?g kl?g? h?l? ?i?e?...
s?i? k?n?e!
H?A?! Be?r? f?lk?s?o?e? o? s?e?e?e?!?" d?n a?b?i?e?d? kl??e e? på v?i b?r? f?a s??d?e??i?h?t?n? v?i!
Dette falt ikke i god jord hos kongen og myndighetene ...
0,3 %
Andel med stemmerett i Frankrike 1840:
r?s?l?a?:
p?e?e- o? f?r?a??i?g?f?i?e? i?e død?t?a? f?r p??i?i?k? f?r?r?t?l?e? Ar??i? ?i? a?e A?m?? s?e?er?? f?r m?? f?gb?v?g?l?e 1.0
R.I.P.
... og etter et landsmøte i 1851, ble Thrane og 126 andre arrestert mistenkt for revolusjonsplanlegging. Mens de satt i fengsel, gikk foreningen i oppløsning.
0-192 0: ARBEIDERBEVEGELSEN VO 187
INDUSTRIELL REVOLUSJON I NORGE
KSER FR
1850-1880: Den moderne industrien vokste fram i Norge, og fikk etter hvert mange ansatte. Dette førte til en ny klassebevissthet blant arbeiderne.
h?n? ?! e?d? ? ?i?e? i?j?n! d?t e? f?i på søn?a?!
I begynnelsen av 1870-årene ble en rekke streiker gjennomført, og flere fagforeninger stiftet. Arbeidsgiverne jobbet iherdig for å splitte arbeiderne slik at de ikke skulle klare å sette makt bak kravene sine.
FYRSTIKKARBEIDER-STREIKEN
f?r??i?- 1889: Kvinnene og jentene på fyrstikkfabrikkene i Kristiania jobbet
p??e?s?e?.
12 til 13,5 timer under svært helsefarlige forhold og tjente under halvparten av sine mannlige kolleger. Etter et lønnskutt på 20 % gikk de til streik.
?i f?r?a?g?r k?n e? ør? m?r? p?. g?o? o? b?d?e s??i?e?e f?r?o?d.
Hj?lp d? s?r?i?e?d?
Streiken ble avblåst uten store resultater, men den fikk likevel stor betydning. Den viste hvor viktig det var å organisere seg, og den skapte oppmerksomhet om dårlige arbeidsforhold. Tre år senere kom fabrikktilsynsloven, som blant annet forbød arbeid for barn under tolv år og ga kvinner rett til seks uker barselpause.
DEN FØRSTE LANDSOMFATTENDE TARIFFAVTALEN
Mange lokale streiker preget starten av århundret, og det var behov for mer ordnede forhold. I 1907 fikk vi den første landsomfattende tariffavtalen. Den var et historisk kompromiss som dannet grunnlag for et landsomfattende tariffsystem med samordnet lønnsdannelse.
Hv? e? e?
t??i?a?t?l??
De? e? e? a?t?l? m??o? e? f?gf?r??i?g o? e? a?b?i?s?i?e?f?r??i?g (e?e? e? a?b?i?s?i?e?) o? a?b?i?s- o? lø?s?i?kår.
Ah, d? s?i?e? m?n j? m?e ?i?k?s?o? ... De? e? b?r? å s?e?e a?t?l?n!
AM
Be?g?n? Me?a?i?k? Ve?k?t?d?r
høy?r? lø?!
Br??ea?b?i?e?n? s?gb?u?sa?b?i?e?n?
INN I POLITIKKEN
De? t?p?g?a?i?k? f?r??i?g
at folk skulle få det bedre. Arbeiderbevegelsen ville ha politisk innflytelse, og i 1887 ble «Det forenede norske Arbeiderparti» stiftet. Da loven om allmenn stemmerett ble vedtatt i 1898, ble antall velgere mer enn doblet. Men det tok lang tid å mobilisere dem. Først i 1903 fikk partiet inn sine fem første representanter på Stortinget. Arbeiderkamp alene var ikke nok for
LO STIFTES
Antall fabrikkarbeidere 1850-1909:
1850:
12.279 1909:
99.581
Vi k?e?e?
Gå til mediet8-185 184 1: TRANITTERBEVEGEL SEN
6 % Andel med stemmerett i Norge på 1800-tallet
a?b?i?e?e f?r?n d?r?!
Folk flest hadde det ikke bedre i Norge. Fortvilet over de sosiale ulikhetene hentet Marcus Thrane inspirasjon fra Europa og startet Norges første arbeiderforening.
f?b?u?r- r?v?l?s j?n?n j?g f??e? i?e a? d??e s??i?g?n! d? hør?r i?e m?g kl?g? h?l? ?i?e?...
s?i? k?n?e!
H?A?! Be?r? f?lk?s?o?e? o? s?e?e?e?!?" d?n a?b?i?e?d? kl??e e? på v?i b?r? f?a s??d?e??i?h?t?n? v?i!
Dette falt ikke i god jord hos kongen og myndighetene ...
0,3 %
Andel med stemmerett i Frankrike 1840:
r?s?l?a?:
p?e?e- o? f?r?a??i?g?f?i?e? i?e død?t?a? f?r p??i?i?k? f?r?r?t?l?e? Ar??i? ?i? a?e A?m?? s?e?er?? f?r m?? f?gb?v?g?l?e 1.0
R.I.P.
... og etter et landsmøte i 1851, ble Thrane og 126 andre arrestert mistenkt for revolusjonsplanlegging. Mens de satt i fengsel, gikk foreningen i oppløsning.
0-192 0: ARBEIDERBEVEGELSEN VO 187
INDUSTRIELL REVOLUSJON I NORGE
KSER FR
1850-1880: Den moderne industrien vokste fram i Norge, og fikk etter hvert mange ansatte. Dette førte til en ny klassebevissthet blant arbeiderne.
h?n? ?! e?d? ? ?i?e? i?j?n! d?t e? f?i på søn?a?!
I begynnelsen av 1870-årene ble en rekke streiker gjennomført, og flere fagforeninger stiftet. Arbeidsgiverne jobbet iherdig for å splitte arbeiderne slik at de ikke skulle klare å sette makt bak kravene sine.
FYRSTIKKARBEIDER-STREIKEN
f?r??i?- 1889: Kvinnene og jentene på fyrstikkfabrikkene i Kristiania jobbet
p??e?s?e?.
12 til 13,5 timer under svært helsefarlige forhold og tjente under halvparten av sine mannlige kolleger. Etter et lønnskutt på 20 % gikk de til streik.
?i f?r?a?g?r k?n e? ør? m?r? p?. g?o? o? b?d?e s??i?e?e f?r?o?d.
Hj?lp d? s?r?i?e?d?
Streiken ble avblåst uten store resultater, men den fikk likevel stor betydning. Den viste hvor viktig det var å organisere seg, og den skapte oppmerksomhet om dårlige arbeidsforhold. Tre år senere kom fabrikktilsynsloven, som blant annet forbød arbeid for barn under tolv år og ga kvinner rett til seks uker barselpause.
DEN FØRSTE LANDSOMFATTENDE TARIFFAVTALEN
Mange lokale streiker preget starten av århundret, og det var behov for mer ordnede forhold. I 1907 fikk vi den første landsomfattende tariffavtalen. Den var et historisk kompromiss som dannet grunnlag for et landsomfattende tariffsystem med samordnet lønnsdannelse.
Hv? e? e?
t??i?a?t?l??
De? e? e? a?t?l? m??o? e? f?gf?r??i?g o? e? a?b?i?s?i?e?f?r??i?g (e?e? e? a?b?i?s?i?e?) o? a?b?i?s- o? lø?s?i?kår.
Ah, d? s?i?e? m?n j? m?e ?i?k?s?o? ... De? e? b?r? å s?e?e a?t?l?n!
AM
Be?g?n? Me?a?i?k? Ve?k?t?d?r
høy?r? lø?!
Br??ea?b?i?e?n? s?gb?u?sa?b?i?e?n?
INN I POLITIKKEN
De? t?p?g?a?i?k? f?r??i?g
at folk skulle få det bedre. Arbeiderbevegelsen ville ha politisk innflytelse, og i 1887 ble «Det forenede norske Arbeiderparti» stiftet. Da loven om allmenn stemmerett ble vedtatt i 1898, ble antall velgere mer enn doblet. Men det tok lang tid å mobilisere dem. Først i 1903 fikk partiet inn sine fem første representanter på Stortinget. Arbeiderkamp alene var ikke nok for
LO STIFTES
Antall fabrikkarbeidere 1850-1909:
1850:
12.279 1909:
99.581
Vi k?e?e?


































































































