Fagpressenytt

Lokalmat er i vinden, og stadig flere forbrukere er villig til å betale mer for mat de vet er produsert lokalt. Dyrevelferd og bærekraftig produksjon har blitt viktigere kjøpskriterier. Det er også vekst i etterspørselen etter kjøtt fra nisjeslakterier. Å etablere og drive gårdsslakteri byr på både utfordringer og muligheter. Det er mange regler å forholde seg til, og mye å sette seg inn i.

Produsenter deler erfaringer
Under temadagen delte flere produsenter sine erfaringer. Vi fikk høre fra:
• Opdal Nordre Gårdsslakteri, som ble etablert i 2018, og bare slakter egne dyr • Hafjell Slakteri, som driver både leieproduksjon og salg av egne produkter • Fatland Slakteri, som omsetter for seks milliarder, ca. 20 prosent av det norske kjøttkonsumet • Søndre Oppegård, som leverer til slakting hos Fatland, og har sau, kyr og utegris på gården • Ringstadhavna Gårdsslakteri, som har 250 alpakka og produserer både ull og kjøttvarer • Dyster gård, som er i ferd med å bygge et gårdsslakteri. I første omgang for egne dyr
Opdal Nordre Gårdsslakteri
Gården driver med frilandsgris og åpnet eget gårdsslakteri i 2018. De bygget slakteriet i den eksisterende låven, og har integrert slakteriet med nedskjæring, pølsemakeri og annen foredling. I forkant og under bygging fikk de gode råd av Nofimas pølsemakermester Tom Chr. Johanness