SKOG
12.05.2022
Skogen i Norge har blitt utsatt for ulik behandling g jennom årene. Det har gitt store utslag.
Jørund Rolstad, seniorforsker ved NIBIO, er blant dem som kan mest om den norske skogens historie. Han gir Magasinet Skog en rask forklaring på hvorfor Norges skoger gikk fra en elendig tilstand, til det rekordstore tømmervolumet vi har i dag.
- Frem til slutten av 1800-tallet drev man med dimensjonshogst. Det var en hogstform hvor man bare høster de beste trærne over en viss dimensjon, og lar de dårligere og mindre trærne stå. Denne hogstformen var et rent høstningsskogbruk, det vil si at det var ingen tanke om å sette arealene i bedre stand for fremtiden. Hvilke trær som ble hogd ble avgjort med en stang som målte dimensjonen på treet. Var dimensjonen stor ble det banket ned. Et annet viktig element for at skogens tilstand ble så dårlig var stort beitepress. Det var med på å hindre fremveksten av ny skog. Dette etterlot skogen i en så dårlig tilstand at man bestemte seg for å prøve nye teknikker.
- Fra 1900 og frem til 1940 ble det brukt ulike varianter av plukkhogst. Mange vet ikke forskjellen på plukkhogst og dimensjonshogst. Men idee
Gå til mediet- Frem til slutten av 1800-tallet drev man med dimensjonshogst. Det var en hogstform hvor man bare høster de beste trærne over en viss dimensjon, og lar de dårligere og mindre trærne stå. Denne hogstformen var et rent høstningsskogbruk, det vil si at det var ingen tanke om å sette arealene i bedre stand for fremtiden. Hvilke trær som ble hogd ble avgjort med en stang som målte dimensjonen på treet. Var dimensjonen stor ble det banket ned. Et annet viktig element for at skogens tilstand ble så dårlig var stort beitepress. Det var med på å hindre fremveksten av ny skog. Dette etterlot skogen i en så dårlig tilstand at man bestemte seg for å prøve nye teknikker.
- Fra 1900 og frem til 1940 ble det brukt ulike varianter av plukkhogst. Mange vet ikke forskjellen på plukkhogst og dimensjonshogst. Men idee
