Arkitektnytt
17.06.2022
Nasjonalmuseet var en gang en sandstrand sør for ekvator. Her er historien om oppdalskiferens forunderlige reise til Norges nasjonale museumsvegg.
Veggene på det nye Nasjonalmuseet i Oslo er først og fremst grå og massive. Men går du nærme og ser nøye, finner du unike steiner med horisontale stripemønstre, bølger, forkastninger, samt små hvite øyer av kvarts.
Vi møter Anne Birkeland, geolog og museumspedagog ved Naturhistorisk museum i Oslo, ved den skiferbesatte museumsveggen. - Det er fantastisk at Nasjonalmuseet er bygget i oppdalskifer. Mens Rådhusplassen har indisk granitt, har vi her valgt et helt unikt materiale. Vi får mindre klimagassutslipp på grunn av steinens kortere reise, men også et innblikk i vår egen natur- og kulturhistorie, sier Birkeland, som da tar med i beregningen at steinen ble fraktet til Tyskland for oppkutting og nummerering.
Det er svimlende å prøve å forstå en steins historie. Skal vi tilbake til en slags begynnelse for skiferen, som dekker 20 000 kvadra
Gå til medietVi møter Anne Birkeland, geolog og museumspedagog ved Naturhistorisk museum i Oslo, ved den skiferbesatte museumsveggen. - Det er fantastisk at Nasjonalmuseet er bygget i oppdalskifer. Mens Rådhusplassen har indisk granitt, har vi her valgt et helt unikt materiale. Vi får mindre klimagassutslipp på grunn av steinens kortere reise, men også et innblikk i vår egen natur- og kulturhistorie, sier Birkeland, som da tar med i beregningen at steinen ble fraktet til Tyskland for oppkutting og nummerering.
Det er svimlende å prøve å forstå en steins historie. Skal vi tilbake til en slags begynnelse for skiferen, som dekker 20 000 kvadra
