Arkitektnytt
17.06.2022
Midt under koronapandemien vekket Amsterdam internasjonal oppmerksomhet da kommunen meldte at de skulle satse på smultringøkonomi. Arkitekter forsøker å nå de ambisiøse målene, men etterlyser også en oppskalering av kommunens planer.
- Spørsmålet er, er det bare enda et moteord?
Det er arkitekt og grunnlegger av Studio Multi, Emma Lynn, som spør. Det er en varm søndagsmorgen i midten av april, og Amsterdam er bare så vidt i gang med å våkne til liv. Arkitekten møter meg ved en populær kafé før vi rusler inn i den vårgrønne Sarphatipark.
- Smultringøkonomi er på vei til å bli et
buzz-ord i arkitekturverdenen, fortsetter Lynn.
- Når du tenker på det, er søppel noe alle produserer, så det er ikke vits å moralisere om det. Men vi må tenke nytt om hvordan vi skal få mindre søppel, og hvordan vi skal jobbe med søppelet vi har. Det viktigste for en arkitekt, er å tenke på søppel i relasjon til konstruksjon.
Lynn er fra Irland og har jobbet i både London og København, før hun flyttet til den nederlandske hovedstaden. Hun forteller at hun først hørte om den britiske økonomen Kate Raworths idé om smultringøkonomi da det i 2020 ble annonsert i The Guardian at Amsterdam hadde omfavnet den grønne og sosiale økonomiske strategien.
- Hennes ideer gav gjenklang i min egen tenkning om bærekraft, forteller Lynn.
- Når du hører Raworth snakke, tenker du umiddelbar: Hvorfor gjør vi ikke allerede dette?
Lynn har bidratt på et prosjekt inspirert av smultringøkonomi, som forsøkte å tenke nytt om søppel. Prosjektet var organisert av Scholars United for Sustainable Amsterdam (SUSA), som er tilknyttet kommunens koalisjon av smultring-prosjekter. Foruten å samle inn statistikk om søppel foreslo de også en humoristisk informasjonskampanje som skulle nå ut til befolkningen.
- Vi fant ut av hvor mye plast det faktisk er overalt, sier en engasjert Lynn mens hun holder opp kaffekoppen sin.
- Eksempelvis skulle du tro en kopp som denne utelukkende inneholdt papir, men den inneholder også plast.
GRØNN BESTSELGER
Kate Raworths bok fra 2017, «Doughnut Economics», ser ut som en bok som ligger langt fremme i en hvilken som helst flyplassbokhandel. Den gjør det også. I likhet med få andre stjerneøkonomer som Mariana Mazzucato og Thomas Piketty, har Raworth opplevd å få sine tanker flydd ut fra et smalt økonomimiljø og over til offentligheten.
I undertittelen til bestselgeren lover Oxfordøkonomen at hun vil lære bort syv skritt for å bli en økonom for det 21. århundre. Både borgermesteren og borgerne i Amsterdam ønsker å bli det: Idet jeg denne april-uken besøker Amsterdam, er det nøyaktig to år siden byen til stor fanfare i internasjonale mediekanaler annonserte at de var den første byen som hadde valgt smultringøkonomi som strategi. Viseborgermester og øverste minister for planlegging og bærekraft, Marieke van Doorninck, påpekte i en rekke medier at der Raworths teorier allerede eksisterte, ble koronakrisen en anledning til å iverksette dem.
Med på lasset fulgte drastiske klima- og miljømål for de neste tretti årene. Prosessen var imidlertid allerede i gang. Etter at Raworths bok ble oversatt til nederlandsk i 2018, utarbeidet byen året etter en strategi om å bli 100 prosent sirkulær innen 2050. Den offentlige p
Gå til medietDet er arkitekt og grunnlegger av Studio Multi, Emma Lynn, som spør. Det er en varm søndagsmorgen i midten av april, og Amsterdam er bare så vidt i gang med å våkne til liv. Arkitekten møter meg ved en populær kafé før vi rusler inn i den vårgrønne Sarphatipark.
- Smultringøkonomi er på vei til å bli et
buzz-ord i arkitekturverdenen, fortsetter Lynn.
- Når du tenker på det, er søppel noe alle produserer, så det er ikke vits å moralisere om det. Men vi må tenke nytt om hvordan vi skal få mindre søppel, og hvordan vi skal jobbe med søppelet vi har. Det viktigste for en arkitekt, er å tenke på søppel i relasjon til konstruksjon.
Lynn er fra Irland og har jobbet i både London og København, før hun flyttet til den nederlandske hovedstaden. Hun forteller at hun først hørte om den britiske økonomen Kate Raworths idé om smultringøkonomi da det i 2020 ble annonsert i The Guardian at Amsterdam hadde omfavnet den grønne og sosiale økonomiske strategien.
- Hennes ideer gav gjenklang i min egen tenkning om bærekraft, forteller Lynn.
- Når du hører Raworth snakke, tenker du umiddelbar: Hvorfor gjør vi ikke allerede dette?
Lynn har bidratt på et prosjekt inspirert av smultringøkonomi, som forsøkte å tenke nytt om søppel. Prosjektet var organisert av Scholars United for Sustainable Amsterdam (SUSA), som er tilknyttet kommunens koalisjon av smultring-prosjekter. Foruten å samle inn statistikk om søppel foreslo de også en humoristisk informasjonskampanje som skulle nå ut til befolkningen.
- Vi fant ut av hvor mye plast det faktisk er overalt, sier en engasjert Lynn mens hun holder opp kaffekoppen sin.
- Eksempelvis skulle du tro en kopp som denne utelukkende inneholdt papir, men den inneholder også plast.
GRØNN BESTSELGER
Kate Raworths bok fra 2017, «Doughnut Economics», ser ut som en bok som ligger langt fremme i en hvilken som helst flyplassbokhandel. Den gjør det også. I likhet med få andre stjerneøkonomer som Mariana Mazzucato og Thomas Piketty, har Raworth opplevd å få sine tanker flydd ut fra et smalt økonomimiljø og over til offentligheten.
I undertittelen til bestselgeren lover Oxfordøkonomen at hun vil lære bort syv skritt for å bli en økonom for det 21. århundre. Både borgermesteren og borgerne i Amsterdam ønsker å bli det: Idet jeg denne april-uken besøker Amsterdam, er det nøyaktig to år siden byen til stor fanfare i internasjonale mediekanaler annonserte at de var den første byen som hadde valgt smultringøkonomi som strategi. Viseborgermester og øverste minister for planlegging og bærekraft, Marieke van Doorninck, påpekte i en rekke medier at der Raworths teorier allerede eksisterte, ble koronakrisen en anledning til å iverksette dem.
Med på lasset fulgte drastiske klima- og miljømål for de neste tretti årene. Prosessen var imidlertid allerede i gang. Etter at Raworths bok ble oversatt til nederlandsk i 2018, utarbeidet byen året etter en strategi om å bli 100 prosent sirkulær innen 2050. Den offentlige p
