Fagpressenytt

Mali? Bradari? (37) står på en høyde og ser ut over byen Stanic Rijeka i de sentrale delene av Bosnia-Hercegovina. Bortsett fra fuglekvitter er det stille og rolig. Sånn har det ikke alltid vært. Under krigen i Bosnia-Hercegovina, som brøt ut 6. april 1992 og varte til desember 1995, hørtes lyden av eksploderende granater som torden i dalene. I dag, 30 år etter at krigen brøt ut, frykter mange en ny krig. Mali? sukker tungt når det blir snakk om det.
- Det er vanlige mennesker som lider mest i krig. Krigen stjal barndommen min, sier han.
Fram til begynnelsen av 1992 var Bosnia-Hercegovina en delrepublikk i daværende Jugoslavia. Omlag 44 prosent av innbyggerne var bosnjaker (muslimer), cirka 31 prosent serbere og rundt 18 prosent kroater. Jugoslavia holdt på å bryte sammen, og i februar 1992 ble det holdt en folkeavstemning om selvstendighet i Bosnia-Hercegovina. De fleste serberne boikottet valget, mens majoriteten av bosnjaker og kroater stemte for selvstendighet. Da selvstendigheten ble proklamert 5. april, brøt det ut kamper mellom serbere og ikke-serbere. I krigen som fulgte ble 100 000 mennesker drept. Langt flere ble skadd.
- Etter krigen er rundt 200 mennesker drept av miner i området. Det er flere enn alle som mistet livet her under krigen, forteller Mali?.

Norsk hjelp
I hele landet er cirka 670 personer blitt drept og over 1000 skadet av miner siden 1996. Mali? er ett av ofrene. 21. mars 1996, da han var 11 år, gikk han og noen venner oppover i åsen.
- Norske FN-soldater var stasjonert her, og i området var det forlatte militærkjøretøyer. Vi syntes det var spennende og ville sjekke hva som fantes, forteller han.
Plutselig eksploderte en mine under føttene på Mali?, akkurat på det stedet han står nå.
- Det var en type mine som er laget for å rive av leggene på voksne soldater. Tenk deg da hva den kan gjøre med et barn. Jeg hadde flaks som overlevde.
Mali? mistet venstre legg. Fram til han fylte 18 år reiste han årlig til Oslo der han fikk nye benproteser av Norsk Folkehjelp, som arbeidet humanitært i Bosnia etter krigen. Som sivilt krigsoffer får han en sum som tilsvarer cirka 6000 norske kroner hvert femte år av bosniske myndigheter til nye proteser. Det kommer han ikke langt med. Forrige gang han byttet protese måtte han ut med en sum tilsvarende 23 000 norske kroner. Det tærer hardt på lønnen han har som kranfører. Stønaden han får på grunn av funksjonsnedsettelsen utgjør 965 norske kroner i måneden og er ikke en gang nok til å kjøpe proteseimplantat.
- Støtten til sivile krigsofre er lattelig lav, men det er vanskelig å forvente mer. Vi er fremdeles et utviklingsland, sier
Mali?.

Klassifiseringer
Bare rundt 30 prosent av områdene rundt byen er ryddet for miner. I hele landet er det cirka 1000 kvadratkilometer igjen å rydde.- Jeg har en sønn på ti år. Han får ikke lov av meg å gå alene i naturen, forteller
Mali?.

Selv er Mali? ikke aktiv i funksjonshemmedebevegelsen. Den er ekstremt splittet, blant annet fordi funksjonshemmede deles inn i tre kategorier som avgjør hvor mye støtte man får. For militære kreves 20 prosent nedsatt funksjonsevne for å få bidrag og støtte. For sivile krigsofre kreves 60 prosents nedsettelse i funksjon. Alle andre må ha 90 til 100 prosent funksjonsnedsettelse for å få støtte.
15 mil sørover ligger hovedstaden Sarajevo omringet av fjell. Inne p